Formuesskatt: Alt du bør vite i 2026 (Definisjon, tips for lavere skatt m.m)

Privatpersoner med betydelige verdier i forhold til gjeld er ofte underlagt formuesskatt. 

Skatten påvirker enkeltpersoner med formue, inkludert de som eier aksjer i selskaper som ikke genererer overskudd, noe som gjør at den ofte diskuteres. 
I denne artikkelen finner du alt du trenger å vite om formuesskatt i 2026. Vi forklarer hva den er, hvor mye du kan forvente å måtte betale, samt strategier for hvordan du kan redusere din formuesskatt.

Hva er formuesskatt?

Formuesskatt er skatt på netto formue – altså verdien av formuesobjekter som eiendom, bankinskudd og aksjer minus gjeld.

Skatten beregnes etter en prosentsats av formuen din og påvirkes ikke av hvor stor eller liten inntekt du har.

I 2023 betaler om lag 14,3 prosent av skattebetalerne formuesskatt.

Hvor mye betaler man i formuesskatt?

I Norge må du betale formuesskatt dersom du har en nettoformue på over 1,7 millioner kroner.

Pengene fordeles mellom staten og kommunen du bor i. 0,7 prosent går til kommunen og 0,3 prosent til staten. På formuer over 20 millioner kroner øker den statlige formuesskatten med 0,1 prosentpoeng til 0,4 prosent.

Bunnfradrag: Pengene du slipper formuesskatt på

Når man diskutererer formuesskatten, snakker man ofte om bunnfradraget.

Bunnfradraget er nettoformuen du ikke trenger å betale formuesskatt av, altså 1,7 millioner kroner og 3,4 millioner kroner for ektefeller til sammen.

Derfor diskuterer vi formuesskatten

Den siste tiden har formuesskatten fått mye negativ oppmerksomhet etter at flere formuende personer (som Kjell Inge Røkke og Bjørn Dæhlie) har forlatt Norge til fordel for land med lavere skatt.

Det er flere grunner til at formuesskatten er upopulær:

• Den oppleves som urettferdig: Mange mener at det er urettferdig å skatte på formue som ikke er realisert (for eksempel aksjer som du ikke har solgt enda). De som har mye formue har ofte allerede betalt skatt på inntekten som ble brukt til å skape formuen.

• Effekter på investering og næringsvirksomhet: Noen mener at formuesskatten reduserer incentivene til å investere i aksjer og starte nye virksomheter i Norge, da den påvirker avkastningen negativt. Det kan, for eksempel, være med lønnsomt å investere i eiendom (som gir lite verdiskapning for AS Norge), da dette skattlegges på en mer gunstig måte. Vi forklarer hvordan lenger ned i artikkelen.

• Ulik verdsettning av formue: Formuesskatten vurderer ulike eiendeler på ulike måter. For eksempel inngår ikke kunst med en forsikringsverdi på under 1 million kroner i formuessberegningen. Dette kan virke urettferdig og påvirke hvordan folk velger å bruke eller investere pengene sine.

Det er i utganspunktet partier på høyresiden av norsk politikk som ønsker å redusere eller fjerne formuesskatten. Partier på venstresiden forsvarer skatten med at den styrker omfordelingen gjennom skattesystemet.

Unngå formuesskatt: Hvordan unngå skatt på formue?

Det er flere måter å redusere eller unngå formuesskatt på.

• En effektiv tilnærming er å ta opp lån. Hvis du har en million kroner på kontoen din og låner en million kroner for å kjøpe en bolig til to millioner kroner, kan du eliminere formuesskatten på den første millionen. Dette skyldes at ligningsverdien for boliger normalt kun utgjør 25-30 prosent av markedsverdien. Dette resulterer i en nullstilling av din ligningsmessige formue og dermed ingen formuesskatt.

• En annen gunstig metode er pensjonssparing. Midler som du plasserer i en Individuell Pensjonssparekonto (IPS) er unntatt fra formuesskatt og kan bidra til å redusere din totale formuesskatt.

• Du kan også vurdere investeringer i eiendeler som ikke verdsettes til sin fulle markedsverdi, for eksempel primærbolig, fritidsbolig, aksjer, aksjefond og kunstverk. Primærboliger verdsettes normalt til kun 25 prosent av markedsverdien, hytter til 30 prosent, fond til 75 prosent av markedsverdien, og kunstverk med en forsikringsverdi under én million kroner anses faktisk ikke som formuesobjekter ved beregning av nettoformue.