Lån fra aksjonær til eget AS: avtale, rente og bokføring

Du kan låne penger til ditt eget aksjeselskap. Selskapet får en gjeld til deg, ikke egenkapital. Skriv en låneavtale, hold renten på et forsvarlig nivå og vær klar over at renteinntekten din blir ekstrabeskattet over skjermingsrenten.

Sist oppdatert

10.09.2026

Redaksjonen

Lån fra aksjonær til eget AS: avtale, rente og bokføring

Du kan låne penger til ditt eget aksjeselskap, og aksjeloven setter ingen beløpsgrense for det. Pengene blir en gjeld i selskapets balanse, ikke egenkapital, og du blir kreditor på linje med andre. Tre ting avgjør om dette blir ryddig: en skriftlig låneavtale, en rente som holder markedsmessig nivå, og riktig behandling av renteinntekten i din egen skattemelding.

Merk retningen. Denne artikkelen handler om lån inn i selskapet. Går pengene andre veien, gjelder helt andre og strengere regler. Da er lån fra selskapet til aksjonæren riktig artikkel.

Er det lov å låne penger til eget AS?

Ja. Aksjelovens forbudsregel i § 8-7 gjelder kreditt fra selskapet til en aksjeeier, ikke motsatt vei. Når du låner penger til selskapet, tilfører du likviditet uten å utstede nye aksjer, og du kan få pengene tilbake uten utbyttebeskatning fordi tilbakebetaling av hovedstol ikke er inntekt.

Ett forbehold er verdt å kjenne til: er lånebeløpet stort nok, kan avtalen falle inn under aksjeloven § 3-8 om avtaler med aksjeeiere. Regelen slår inn når selskapets ytelse har en virkelig verdi over 2,5 prosent av balansesummen i sist godkjente årsregnskap. Da skal styret godkjenne avtalen, lage en redegjørelse og avgi en erklæring om at avtalen er i selskapets interesse. Har selskapet ikke fastsatt et årsregnskap ennå, regnes terskelen av samlet pålydende og overkurs på aksjene. Kilde: aksjeloven § 3-8.

Hva må låneavtalen inneholde?

Aksjeloven stiller ikke opp en liste med formkrav for et slikt lån, men uten skriftlig avtale har du ingenting å vise fram hvis Skatteetaten spør om hva utbetalingen egentlig var. En brukbar avtale svarer på:

  • hvem som er långiver og hvem som er låntaker, med fødselsnummer og organisasjonsnummer
  • lånebeløpet og datoen pengene overføres
  • rentesatsen, og om renten er fast eller flytende
  • når renten forfaller, og om den betales eller legges til hovedstolen
  • nedbetalingsplan eller avtale om at lånet løper til det sies opp
  • oppsigelsestid og eventuell sikkerhet
  • dato og signatur fra begge parter, og styrebehandling der § 3-8 gjelder

Betaler selskapet ut penger til deg uten at noe av dette finnes skriftlig, risikerer du at utbetalingen blir omklassifisert. Det er avtalen som gjør lånet til et lån.

Hvilken rente kan du ta?

Du og selskapet avtaler renten, men to hensyn setter rammene.

Rentenivået må være forretningsmessig. En kunstig høy rente flytter overskudd ut av selskapet og kan bli justert av Skatteetaten. En rente på null er også et valg, og det er fullt lovlig, men da får du ingen renteinntekt å skatte av.

Renteinntekten din blir ekstrabeskattet over skjermingsrenten. Skatteloven § 5-22 sier at renter på lån fra en personlig skattyter til et aksjeselskap skattlegges ekstra, i tillegg til den vanlige skatten på renteinntekter. Grunnlaget er faktisk påløpte renter, redusert med din skattesats for alminnelig inntekt, før fradrag for skjerming. Beløpet oppjusteres deretter med faktoren 1,72.

Skjermingsrenten fastsettes av Skattedirektoratet for to måneder om gangen. For 2026 er den:

PeriodeSkjermingsrente
januar og februar3,4 prosent
mars og april3,4 prosent
mai og juni3,4 prosent
juli og august3,8 prosent
september og oktober3,8 prosent
november og desember[SJEKK: satsen for november og desember 2026 var ikke publisert av Skatteetaten 10. september 2026]

Kilde: Skatteetatens skjermingsrente for ekstra skatt på lån. Ligger renten du tar på eller under skjermingsrenten, blir det ingen ekstraskatt, bare vanlig skatt på renteinntekten.

På selskapets side er renten en fradragsberettiget finanskostnad, forutsatt at den er reell og markedsmessig.

Lån eller egenkapital: hva bør du velge?

Trenger selskapet penger, er lån og kapitalforhøyelse de to hovedveiene. Forskjellene i praksis:

  • Lån: du får pengene tilbake som nedbetaling, uten skatt på hovedstolen. Renten gir selskapet fradrag og deg en skattepliktig inntekt. Lånet øker gjelden og svekker egenkapitalandelen.
  • Egenkapital: innskuddet styrker balansen og gjør selskapet mer kredittverdig, men pengene kommer bare tilbake gjennom utbytte, kapitalnedsettelse eller salg av aksjer.

Husk kravet i aksjeloven om forsvarlig egenkapital og likviditet. Et selskap som holdes flytende utelukkende på eierlån over lang tid, har et egenkapitalproblem styret må ta stilling til. Se hva egenkapital er og hva aksjekapital er.

Hvordan bokfører du lånet?

Lånet er gjeld til eier, og kontoen følger løpetiden:

Selve innbetalingen føres mot bankkontoen, og påløpt rente kostnadsføres som finanskostnad. Betaler selskapet ned på lånet, reduseres gjeldskontoen. Bruk samme konto hele veien, slik at saldoen til enhver tid viser hva selskapet skylder deg.

Renten skal rapporteres. Selskapet oppgir renter betalt til personlig långiver i skattemeldingen, og du fører renteinntekten i din egen. Behold låneavtalen sammen med regnskapsdokumentasjonen.

Vanlige feil

  • Ingen skriftlig avtale. Uten avtale er det vanskelig å dokumentere at overføringen var et lån.
  • Rente på hobbynivå oppover. En rente langt over markedsnivå kan bli justert, og den utløser ekstraskatt hos deg.
  • Mellomregningskontoen som blir en sekkepost. Blandes private utlegg, lån og uttak på samme konto, mister du oversikten over hvilken vei pengene faktisk går.
  • Å glemme § 3-8. Store lån krever styrebehandling og redegjørelse.

Trenger du orden i selskapsregnskapet?
Conta for aksjeselskap holder gjeld, renter og mellomregning på plass gjennom året.

Se Conta for AS