De fleste idrettslag og foreninger har ikke full regnskapsplikt etter regnskapsloven, men de har som regel bokføringsplikt og en rekke grenser å holde øye med: 140 000 kroner for skatt og mva, 10 000 kroner for skattefri lønn og 80 000 kroner per ansatt for arbeidsgiveravgift.
Sist oppdatert
10.09.2026
Redaksjonen
De fleste idrettslag og foreninger har ikke full regnskapsplikt etter regnskapsloven. Etter § 1-2 første ledd nr. 9 gjelder plikten «andre foreninger» bare når laget i året har hatt eiendeler over 20 millioner kroner eller mer enn 20 årsverk i gjennomsnitt. Vilkåret må være oppfylt to år på rad før plikten inntrer.
Det betyr ikke at dere slipper å føre regnskap. Bokføringsplikt følger av bokføringsloven § 2 så snart laget har plikt til å levere skattemelding for næring eller mva-melding, og både vedtekter, Norges idrettsforbund og tilskuddsordninger stiller egne krav til hvordan pengene skal dokumenteres.
Fire beløpsgrenser styrer hverdagen for et vanlig idrettslag. Vi går gjennom dem i rekkefølge.
Et idrettslag er som hovedregel en skattefri organisasjon fordi det drives uten erverv til formål. Disse inntektene er skattefrie:
Driver laget i tillegg aktivitet som ikke er knyttet til formålet, for eksempel faste vaskeoppdrag eller utleie, blir det skattepliktig når samlet brutto omsetning fra slike aktiviteter overstiger 140 000 kroner i året. Da skal hele nettoinntekten beskattes, ikke bare beløpet over grensen. Dere har fradrag for kostnadene knyttet til den skattepliktige inntekten.
Den samme grensen på 140 000 kroner gjelder for registrering i Merverdiavgiftsregisteret for veldedige og allmennyttige organisasjoner. For andre virksomheter er grensen 50 000 kroner. Kilde: Skatteetaten om skattefrie organisasjoner.
Har dere bare skattefrie inntekter, trenger dere ikke levere skattemelding.
Lønn eller annen ytelse under 10 000 kroner i løpet av et inntektsår er skattefritt for mottakeren når utbetaleren er en skattefri organisasjon. Utbetalinger som ikke overstiger 10 000 kroner per person i året trenger dere heller ikke rapportere i a-meldingen.
Passerer dere grensen for én person, er hele beløpet skattepliktig for den personen, ikke bare det som ligger over.
En veldedig eller allmennyttig organisasjon slipper arbeidsgiveravgift på lønnsutgifter som ikke er knyttet til skattepliktig næringsvirksomhet. Fritaket gjelder bare når begge disse er oppfylt:
Fri kost og losji, utbetalte feriepenger og overskudd på trekkpliktige utgiftsgodtgjørelser regnes med i lønnsutgiftene. Holder dere dere under begge grensene, leverer dere forenklet a-melding. Kilde: Skatteetaten om plikten til å betale arbeidsgiveravgift.
Betaler laget styrehonorar eller trenerlønn, er det disse grensene som avgjør om det utløser avgift.
Frivillige organisasjoner kan få kompensert merverdiavgift de har betalt på varer og tjenester. Ordningen forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet, og søknadsfristen er 1. september.
To krav må være på plass:
Er laget tilknyttet et sentralledd, for eksempel Norges idrettsforbund, skal søknaden sendes dit og ikke direkte til tilsynet. Sentralleddene har egne frister som er tidligere enn 1. september, så sjekk forbundets frist i god tid. Fra søknadsrunden i 2026 gjelder en ny forskrift om merverdiavgiftskompensasjon, og veiledningen er oppdatert i tråd med den. Kilde: Lotteri- og stiftelsestilsynet om momskompensasjon. Se også hva merverdiavgiftskompensasjon er.
Foreninger som er registrert i Frivillighetsregisteret og har påtatt seg plikt til å rapportere regnskapsopplysninger, skal sende årsregnskapet til Regnskapsregisteret hvert år. Regnskapet leveres på eget skjema i Altinn og skal inneholde aktivitetsregnskap, balanse, noteopplysninger og årsberetning.
Fristene er:
Foreninger som ikke oppfyller rapporteringsplikten, blir fulgt opp av Frivillighetsregisteret. Kilde: Brønnøysundregistrene om innsending for frivillige organisasjoner.
Er laget tilsluttet Norges idrettsforbund, gjelder forbundets egne regnskaps- og revisjonsbestemmelser i tillegg til lovkravene. De regulerer blant annet hvilke krav som stilles til regnskapet og til kontroll, og de er strengere for større lag enn for små. [SJEKK: gjeldende terskelverdier og revisjonskrav i NIFs regnskaps- og revisjonsbestemmelser, mot idrettsforbundet.no]
Se også regnskap for frivillige organisasjoner for en bredere innføring, Conta for klubber og idrettslag og Conta for lag og foreninger.
Se Conta Regnskap