EU sitt nye direktiv om bærekraftsrapportinering innføres fra og med regnskapsåret 2024. Det innebærer at store foretak av allmenn interesse må avlegge bærekraftsrapport.
Direktivet om bærekraftsrapportering har lagt frem en rekke nye krav til bærekraftsrapportering som gjør at flere bedrifter må avlegge bærekraftsrapporter. Det nye direktivet (CSRD) gjelder for alle foretak av allmenn interesse (med flere enn 500 ansatte) som noterte foretak, banker, kredittforetak og forsikringsforetak er pliktige til å avlegge årlig bærekraftsrapport.
Formålet med bærekraftsrapportering er å gi et bedre innblikk i hvordan en bedrift opererer, og hvordan bedriften påvirker bærekraftig utvikling og mål. Vanligvis leverer et foretak regnskapstall, så denne informasjonen skal supplere og gi et mer helhetlig bilde av hvordan foretaket opererer.
Lurer du på hva bærekraft er? Les også: Hva er bærekraft.
Det nye direktivet skal sikre en meningsfylt og standardisert rapportering av bærekraftsinformasjon fra bedriftene, fordelt på risiko, muligheter og konsekvenser. Målet med CSRD er å heve listen for bærekraftsrapportering og sikre større åpenhet og pålitlighet i rapporteringen.
Målet er at bærekraftsdirektivet og de nye kravene vil bidra til en mer bærekraftig økonomi, og hjelpe interessenter å ta informerte beslutninger ved for eksempel investering i selskap.
Hvilke norske bedrifter skal avlegge bærekraftsrapport?
Bærekraftsrapportering er noe de aller største foretakene i Norge allerede har vært pliktig til å levere med dagens regelverk for bærekraftsrapportering (NFRD som er tatt inn i regnskapsloven §3-3c).
CSRD stiller nye krav til hvilke foretak som må rapportere innen bærekraft. Tidligere har kun 200 norske virksomheter måtte levere bærekraftsrapport. Etter de nye kravene øker nå antallet til 1200 virksomheter.
Utsettelse av kravene til bærekraftsrapportering
Nyhet – oppdatert juli 2025: Innføringen av de nye kravene til bærekraftsrapportering i regnskapsloven er nå utsatt for rundt 1 000 norske bedrifter. Finansdepartementet har vedtatt endringer i overgangsreglene. Plikten til å rapportere etter de nye reglene først trer i kraft to år senere enn opprinnelig planlagt. Dette er i tråd med det såkalte «Stopp-klokken-direktivet» fra EU (direktiv (EU) 2025/794).
Dette betyr at:
- Store foretak med færre enn 500 ansatte, eller som ikke er foretak av allmenn interesse, samt morforetak i store konsern med færre enn 500 ansatte eller uten allmenn interesse, får utsatt rapporteringsplikt fra regnskapsåret 2025 til 2027.
- Små og mellomstore, noterte foretak, samt store foretak som er mindre og ikke-komplekse finansforetak, egenforsikringsforetak eller egenforsikringsforetak for gjenforsikring, får utsatt rapporteringsplikt fra regnskapsåret 2026 til 2028.
Formålet er å gi berørte selskaper mer tid til å forberede seg på de nye og mer omfattende kravene. Samtidig arbeider EU med ytterligere tilpasninger og forenklinger. Finansdepartementet følger utviklingen tett for å sikre at norske bedrifter møter de samme kravene som tilsvarende foretak i EU.