Klimaregnskap: Hva det er og hvordan lage det (2023)

For mange bedrifter er godt miljøarbeid blitt en forutsetning for å lykkes.

I dette blogginnlegget forklarer vi hva et klimaregnskap er og hvordan du lager det.

Hva er klimaregnskap?

Et klimaregnskap (eller miljøregnskap) er en oversikt over utslippene i bedriften din i løpet av det siste året.

Formålet med klimaregnskapet er å formidle nyttig informasjon om bedriftens utslipp, miljøarbeid og ressursbruk.

Ofte består klimaregnskapet av tre deler, hvor de to første tar for seg utslipp fra produksjon og energiforbruk, mens den siste delen omhandler utslipp fra reiser, transport og forbruk.

SE OGSÅ: Snudde minus til pluss med Conta i verktøykassen

Hvem må levere klimaregnskap?

For de fleste bedrifter er det ikke lovpålagt å lage et klimaregnskap. Likevel opplever mange at de må lage klimaregnskap for å få kunder, finansiering eller styrke merkevaren.

Det er spesielt i forbindelse med offentlige anskaffelser at kravene til klimaregnskap er strenge. Her brukes miljø ofte som et tildelingskriterium, som vektes minimum 30 prosent. 

Listen over støtteordninger bedriften kan få støtte fra blir også lenger når man kan dokumentere at virksomheten tar klimasaken på alvor. For eksempel er det kun bedrifter som har gjennomført energikartlegging som kan få strømstøtte.

Slik får du strømstøtte til bedriften

Hvorfor lage klimaregnskap?

Ved å lage et klimaregnskap, synliggjør man klimaarbeidet i bedriften og utviklingen av klimatiltak. Et klimaregnskap kan også gi deg nyttig informasjon som bidrar til at du kan ta bedre beslutninger.

Du vil blant annet få bedre forståelse for

• bedriftens påvirkning på klimaet,
• selskapets muligheter for å kutte utslipp, og
• sammenhengen mellom god økonomi og godt miljøarbeid

Men hvordan leder et miljøregnskap egentlig til bedre beslutninger? 🤔 La oss forklare i et eksempel:

Du driver bygg- og anleggsfirmaet Bygg AS og har nylig laget et klimaregnskap.

Ut av klimaregnskapet kommer det frem at anleggsmaskinene står for de største utslippene i bedriften. Påfølgende kvartal går leasingkontrakten på anleggsmaskinene ut og du sjekker om det lønner seg å leie miljøvennlige anleggsmaskiner fremfor noe som ligner det du har i dag.

Da oppdager du at bedriften kan få støtte fra Enova til innkjøp av utslippsfrie anleggsmaskiner og at banken vil gi deg bedre betingelser.

Ettersom mange anbudskonkurranser har strenge miljøkrav vil du også kunne delta i flere anbudsrunder og få flere oppdrag. Dermed konkluderer du med at bedriften bør anskaffe elektriske anleggsmaskiner – noe du kanskje ikke hadde bestemt uten et klimaregnskap.

Dette skal klimaregnskapet inneholde

Den mest kjente standarden for klimaregnskap heter Greenhouse Gas Protocol (ofte omtalt som GHG-protokollen).

GHG-protokollen er et malverk for å identifisere utslippskilder og rapportere klimafotavtrykk i et sammenlignbart format. 

GHG-protokollen sier at man skal rapportere utslipp i tre nivåer:

• Scope 1 – Produksjon: I den første delen skal du inkludere alle utslippskilder knyttet til driftsmidler som bedriften har kontroll over. Det inkluderer utslipp fra kjøretøy i antall km eller liter (som du f. eks. kan få oversikt fra hos drivstoffleverandør, kjørebøker eller leasingpartner), utslipp fra forbrenning av drivstoff fra maskiner oppgitt i liter, utslipp fra bygg som bruker olje, gass eller biobrensel. 

• Scope 2 – Energiforbruk: Den andre delen omfatter utslipp fra innkjøpt energi, fordelt etter kategoriene elektrisitet, fjernvarme, fjernkjøling og damp. Klimapåvirkningen skal beregnes ut fra lokasjonsbasert og markedsbasert metode. I lokasjonsbasert metode ganger man virksomhetens forbruk i kWt og ganger med utslippsfaktoren i området (strøm i Norge med 17 gram CO2-ekvivalenter per kilowattime er f.eks. renere enn i Kina). Den andre metoden tar utgangspunkt i at vi har et felles europeisk strømmarkedet og at strømmen vi bruker ikke nødvendigvis kommer fra vannkraft. Det kan kun sikres med opprinnelsesgarantier. Gjennom å kjøpe dette kan man sette markedsbaserte utslipp til 0. Hvis man ikke bruker dette må man ta utgangspunkt på 396 gram CO2 for hver kWh bedriften bruker.

• Scope 3 – Indirekte utslipp: I den siste delen, som er frivillig, skal man regne ut bedriftens andre indirekte utslipp. Dette er utslipp som ikke kommer fra ditt eget utstyr, men som fortsatt kan tilegnes din bedrift. For eksempel skal du inkludere utslipp fra flyreiser, innkjøpte transporttjenester, avfall, bruk av produkter og innkjøp. Dette er ofte en stor del av klimaregnskapet, men mange sliter med å finne tilstrekkelig data. Derfor bruker bedrifter ofte egne dataprogrammer som tar utgangspunkt i bedriftens kostnadsdata til å estimere de indirekte utslippene, basert på store eksterne datasett. 

Denne videoen forklarer Scope 1, 2 og 3 i klimaregnskap:

Lage klimaregnskap – slik gjør du det

På GHG-protokollen sine nettsider finner du en gratis mal (på engelsk) som du kan fylle ut for å lage et klimaregnskap til bedriften din. Her finner du også matriser du kan bruke for å beregne utslipp på ulike verktøy i forskjellige sektorer og geografiske områder.

Regnskap Norge og dets nordiske søsterorganisasjoner har også laget et enkelt regneark (på norsk) du kan bruke til å dokumentere bedriftens klimautslipp og miljøarbeid.

Det finnes også ulike digitale verktøy man kan bruke for å utarbeide klimaregnskaper.
Et eksempel på en slik tjeneste er Klimahub som er utviklet av Fjordkraft. Her kan bedrifter legge inn sine klimadata og opprette klimaregnskap, samt presentere virksomhetens mål og tiltak for årene som kommer.

Klimaregnskap eksempel

Når du skal lage et klimaregnskap kan det være en fordel å ha lest andre bedrifter sitt klimaregnskap først. Disse ligger ofte tilgjengelig på virksomhetenes nettsider.

Her er eksempler på klimaregnskap fra norske bedrifter:

• Klimaregnskap for Adaptive AS (2022)
• Klimaregnskap for Flex Reklame AS (2020)
• Energi & Klimaregnskap for KLP (2023)

Fellesnevneren blant disse klimaregnskapene er at de tar utgangspunkt i standarden GHG-protokollen.

Beregne effekt av ulike klimatiltak

Ikke alle utslipp er like lett å måle som andre. Hvis du jobber med skogsdrift, for eksempel, vil økt tilvekst bidra til økt opptak av CO2, som vil ha en positiv effekt på klimaregnskapet.

Miljødirektoratet har laget flere verktøy for å beregne utslippseffekt av klimatiltak. Verktøyene er i utgangspunktet laget for kommuner, men de kan også brukes av bedrifter og privatpersoner til å måle effekten av klimaarbeid.

Prøv Miljødirektoratets verktøy for å beregne utslippseffekten av klimatiltak.