Et NUF er en norsk avdeling av et utenlandsk selskap. Den må registreres i Foretaksregisteret, følge norske regnskapsregler og skattlegges i Norge for virksomhet her. Her er kravene og vurderingene.
Sist oppdatert
11.09.2026
Redaksjonen
Et NUF er et norskregistrert utenlandsk foretak, altså en norsk avdeling av et selskap som er hjemmehørende i et annet land. Det er ingen krav til startkapital, men avdelingen må registreres i Foretaksregisteret når den driver næringsvirksomhet i Norge. Det er det utenlandske foretaket som er ansvarlig for virksomheten i Norge.
NUF står for norskregistrert utenlandsk foretak. Det er ikke en selvstendig selskapsform slik et aksjeselskap er, men en registrering av det utenlandske foretakets norske virksomhet. Avdelingen får et norsk organisasjonsnummer, og den må følge norske regler for regnskap, skatt og arbeidsforhold. Selskapsformen er nærmere beskrevet i oppslagsordet om hva NUF er.
Utenlandske foretak som driver næringsvirksomhet i Norge, har registreringsplikt i Foretaksregisteret. Foretak som ikke driver næringsvirksomhet her, har i stedet registreringsrett i Enhetsregisteret. Brønnøysundregistrene opplyser at det er gebyr både for Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, og at gebyret blir lavere når nyregistreringen skjer samtidig i begge registrene.
Skal virksomheten registreres i Foretaksregisteret, må navnet inneholde hovedforetakets navn og foretaksbetegnelse, og NUF skal stå bakerst i navnet. Foretaket må ha en norsk representant eller en person med signaturrett. I de fleste tilfeller kan endringer meldes elektronisk via Samordnet registermelding.
Et NUF som er skattepliktig til Norge, må levere skattemelding og næringsspesifikasjon på samme måte som et norsk aksjeselskap. Skatteplikten følger av skatteloven § 2-3, som gir begrenset skatteplikt for inntekt fra virksomhet som drives her eller bestyres herfra. Fristen for skattemeldingen er 31. mai, og den leveres gjennom et regnskaps- eller årsoppgjørsprogram.
NUF som driver næringsvirksomhet i Norge og er skattepliktig her, har regnskapsplikt og skal sende årsregnskap til Regnskapsregisteret. Har foretaket fritak fra skattlegging etter en skatteavtale, kan det søke om fritak fra å levere skattemelding.
Selger foretaket varer eller tjenester for mer enn 50 000 kroner i løpet av tolv måneder, må det registreres i Merverdiavgiftsregisteret. Det er de samme satsene og reglene som for norske virksomheter.
Regnskapspliktige NUF har revisjonsplikt for påfølgende regnskapsår når de passerer en av tre terskelverdier: 7 millioner kroner i driftsinntekter, 27 millioner kroner i balansesum, eller gjennomsnittlig 10 årsverk eller mer. Har virksomheten kommet under terskelverdiene igjen, kan den i påfølgende regnskapsår melde fra at revisor skal utgå.
NUF passer for utenlandske selskaper som vil drive virksomhet i Norge uten å stifte et eget norsk aksjeselskap. Det kan være aktuelt ved etablering av en filial, et prosjekt eller en avdeling. Fordelen er at den norske virksomheten er en del av det utenlandske selskapet, og at det ikke kreves aksjekapital. Ulempen er at avdelingen må forholde seg til både norske og utenlandske regler, og at enkelte banker og leverandører er mer tilbakeholdne overfor NUF.
Det er ikke mulig å registrere en direkte omdanning fra NUF til aksjeselskap. Vil du heller ha et norsk AS, må du registrere det nye aksjeselskapet og deretter slette NUF-et. Brønnøysundregistrene opplyser at for at omdanningen skal være skattefri, må aksjeselskapet være stiftet og melding sendt til Foretaksregisteret i løpet av perioden fra 1. januar til utgangen av juni i inntektsåret, og at skattetrekk må være foretatt og arbeidsgiveravgift beregnet senest fra 1. juli.
Start med å avklare om den norske virksomheten skal være et NUF eller et norsk aksjeselskap. Deretter registrerer du foretaket, skaffer et regnskapssystem og setter opp rutiner for skattemelding og mva. Les mer i hvilke selskapsformer du kan velge mellom og fordeler og ulemper med aksjeselskap. Conta har regnskapsprogram som dekker både norske selskaper og NUF.