Et av de første hindrene mange møter på når de skal begynne med regnskapsføring er begrepene debet og kredit.
Regnskapsloven og bokføringsloven krever at du bruker regnskapskontoer til å registrere transaksjoner på.
Hver økonomisk hendelse (eller transaksjon) må føres på to kontoer, som plussbeløp (debet) og et minusbeløp (kredit) for å vise hvor verdiene havnet, og hvor de ble hentet fra.
Les mer om dobbelt bokføringsprinsipp for å finne ut hvordan transaksjoner blir registrert i regnskapet.
I Conta bruker vi som regel minus og pluss, da det er noe alle har et forhold til. Likevel vet vi at det er en tilvenningsprosess å jobbe med regnskapskontoer, så ikke fortvil om du ikke umiddelbart forstår det!
Debet, kredit og regnskapskontoene
Om et beløp føres som debet eller kredit påvirker kontoene i regnskapet forskjellig alt ettersom hva slags konto det er. Det finnes nemlig flere typer kontoer – noen er til eiendeler, noen til gjeld, andre til ulike kostnader og inntekter.
Denne videoen forklarer debet og kredit på en enkel måte:
Debet
Å føre et beløp med plussfortegn (debet) gjøres når:
- En eiendel øker i verdi
- En kostnad øker
- Gjeld reduseres
Kredit
Å føre noe med minusfortegn gjøres når:
- Gjeld øker
- Inntekt øker
- En eiendel reduseres i verdi
Trenger du hjelp med å velge riktig regnskapskonto?
I Conta sin splitter nye gratistjeneste Kontohjelp er det superenkelt å finne riktig regnskapskonto: Søk på det du har kjøpt, som «drill» eller «drivstoff», og få kontoanbefalinger umiddelbart.
I tillegg til å hjelpe deg å velge riktig konto, gir Kontohjelp deg gode beskrivelser på hvordan de ulike kontoene i regnskapet skal brukes. Du får blant annet praktiske eksempler til hvilke kostnader du kan (og ikke kan) føre mot hver enkelt konto.
Prøv Kontohjelp – det er gratis!
Slik fører du de vanligste bilagene dine i Conta
Forvirret? La oss se nærmere på det
Det som kan virke forvirrende for mange er ideen om at inntekt kan ha minustegn og kostnader kan ha plusstegn.
Men se på dette:
Et kjøp skal ha plussfortegn på en kostnadskonto, siden det øker kostnadene til bedriften din, og minus på en bankkonto, siden firmaet ditt har brukt penger.
Slik ser det ut hvis firmaet ditt kjøper en mobiltelefon og betaler med firmakort:
+ 6 000 kroner på konto «6551 – Datautstyr» (debet)
– 6 000 kroner på konto «1920 – Bankkonto» (kredit)
De to beløpene går da i null slik at regnskapet «sjekker seg selv», og vi ser hvor pengene ble hentet fra (bankkonto) og hva de ble brukt på (datautstyr). Med andre ord: Bankkontoen ble kreditert (trukket) mens kostnadene dine økte siden du kjøpte en mobiltelefon (datautstyr).
Er du med så langt?
La oss se på bankkontoen til firmaet. Når en kunde betaler firmaet ditt med en bankoverføring, går bankkontoen selvfølgelig i pluss. Dermed må det også føres et minusbeløp et sted, og det er ofte en inntektskonto, f.eks. konto «3000 -Salgsinntekt, avgiftspliktig, høy sats».
+ 2000 kroner på «1920 – Bankkonto» (debet)
– 2000 kroner på «3000 – Salgsinntekt, avgiftspliktig, høy sats» (kredit)
Dette var inntekter generert av salget, og når kunden gjør opp for seg og pengene faktisk dukker opp på konto blir det altså registrert på denne måten.
I regnskapsprogrammet er det ikke nødvendig å tenke på debet og kredit. Alt du trenger gjøre er å følge veiviserne for registrering av bilag, og ting blir stort sett riktig. Men det kan være OK for noen og enhver å vite hva som ligger bak!
Sjekk ut denne guiden til alt du må vite om regnskapsføring.
Skulle du trenge hjelp fra en regnskapsfører har Conta mange dyktige regnskapspartnere over hele landet som kan hjelpe deg med regnskapet.
