Prokura er en fullmakt som gis til en person, slik at vedkommende kan handle og signere på vegne av en bedrift. Personen kan derfor inngå de fleste typer avtaler på vegne av bedriften.

Det gir stort sett full handlefrihet for daglig drift, men kan ikke benyttes til å selge eller pantsette eiendomsrett uten spesifikk tillatelse.

En prokurist er en person som har fått tildelt prokura.

Loven om prokura (prokuraloven) gir begrensninger, slik som at prokuristen ikke kan overdra eller pantsette selskapets faste eiendom eller løsøre som kan registreres i skips- eller luftfartøyregisteret uten spesifikk tillatelse, og heller ikke opptre på bedriften sine vegne i juridiske rettstvister.

Prokura: Regler

Prokurakvelden trådte i kraft 18. desember 1987. 

• Regler for prokura innebærer at den kan tildeles flere personer, som da kun kan bruke den i fellesskap, også kjent som kollektivprokura.
• En prokurist har ikke muligheten til å overføre prokuraen sin til en annen person. 
• Den kan også når som helst trekkes tilbake.
• Interessant nok slutter prokuraloven med en henvisning til at «Loven tar til å gjelde fra den tid Kongen bestemmer.»

For flere detaljer, se prokuraloven.

Hvordan gi prokura

For å gi noen prokura må bedriften sitt styre ta en beslutning om dette. Prokuraen må deretter registreres i Foretaksregisteret i Brønnøysund for at den skal gjelde overfor andre. Denne registreringen viser tydelig hvem som har myndighet til å inngå avtaler eller gjøre forpliktelser på vegne av selskapet.

Hvem kan gi prokura?

Den kan gis til én person, som da får fullmakt til å representere selskapet alene. Den kan også tildeles til flere personer, men da må de handle samlet for å kunne inngå avtaler eller forpliktelser på vegne av bedriften.

Misbruk

Hvis en prokurist misbruker sin fullmakt, kan de holdes personlig ansvarlig, særlig hvis handlingene skader bedriften eller går ut over den fastsatte myndigheten de har fått.