Eiere av aksjeselskap kan velge selv om de vil ta ut lønn eller utbytte. Vi ser nærmere på forskjellen og hva du bør gjøre som bedriftseier.
Eiere av aksjeselskap står fritt til å velge om de vil ta ut lønn, utbytte eller begge deler. For å ta ut utbytte må bedriften være i overskudd. Er bedriften i overskudd er det vanlig å velge en kombinasjon av både lønn og utbytte.
Overskudd kan også reinvesteres i bedriften i stedet for å bli tatt ut som utbytte.
Eiere av aksjeselskap ser gjerne på disse faktorene når de skal velge mellom lønn eller utbytte:
- investeringer
- eierne sin egen lønning
- hvor stort overskuddet er
- om det lønner seg
Hvorfor ta ut lønn i eget aksjeselskap?
La oss ta en titt på å ta ut lønn i eget aksjeselskap. For å kunne ta ut lønn i eget AS, må du ansette deg selv. Er selskapet hovedjobben din er det lurt å ansette seg selv. Hvis du som eier ansetter deg selv, vil du ha rettigheter til det samme som en vanlig ansatt.
Som ansatt har du krav på sykepenger, arbeidsledighetstrygd, uføretrygd, fødselspenger og pensjonssparing. Det er derfor et stort sikkerhetsnett å være ansatt.
Les mer om å være ansatt i eget selskap.
Lønn gir en forutsigbarhet. Mange velger en fast sum å forholde seg til i måneden, men du trenger ikke ta ut lik lønn hver måned. Før bedriften går i overskudd er det heller ingen mulighet for å ta ut utbytte. Det går an å ta ut lønn før bedriften er i overskudd, slik at du sikrer deg en inntekt.
Trenger bedriften din et lønnsprogram? Conta sitt lønnsprogram er skybasert, enkelt å bruke og integrasjon sørger for sømløs bokføring av lønnskjøringen. Du kan blant annet sende a-melding direkte til Altinn, hente ut lønnsslipp og kjøre lønn .Prøv gratis!
Les også: Alt du trenger å vite om lønn.
Hvorfor ta ut utbytte i eget aksjeselskap?
Å ta ut utbytte er en mulighet når bedriften går i overskudd. Utbytte kan variere fra år til år, og gir ikke grunnlag for rettigheter i Folketrygden, slik som lønn gjør.
Et utbytte kan være en prosent eller andel av overskuddet, eller en viss prosent av aksjenes opprinnelige verdi. Det er styret i selskapet som kommer med forslag til hva som skal tas ut i utbytte, eller reinvesteres, på generalforsamlingen.
Utbytte betales ut til alle aksjeeiere, og generalforsamlingen bestemmer hvor mye som skal betales ut og hvor ofte. Alle aksjonærer skal få utbetalt like mye i utbytte, basert på aksjeandelen de eier. Det vanligste er å betale ut utbytte årlig, men det er også mulig å betale ut en gang i halvåret eller kvartalsvis. Utbetalingen må skje innen 6 måneder fra generalforsamlingen har vedtatt utbytte.
Det er fullt mulig å bare ta ut utbytte, men mange selskapseiere velger å ta ut utbytte i tillegg til lønn. Utbytte regnes som avkastning på investeringer gjort i selskapet.
Eier du flere selskaper eller er ansatt et annet sted i tillegg til selskapet du eier, er det derimot ikke nødvendig å være ansatt i alle selskapene. Da er det vanlig å ha ansettelsesforhold i et selskap, og heller ta ut utbytte i de andre. Mange selskap er også investeringsselskap, hvor det kan ta flere år før eierne tar ut et utbytte.
Slik starter du et investeringsselskap.
Ulike typer utbytte
Når det er snakk om å ta ut utbytte i et selskap, snakker vi ofte om det som kalles ordinært utbytte. Men det finnes også andre typer utbytte som vi skiller på.
Vi har tre typer utbytte:
- ordinært utbytte
- tilleggsutbytte
- ekstraordinært utbytte
Ordinært utbytte skjer i forbindelse med årsregnskapet, når du som eier eller styret har bestemt at deler av utbetalingen fra selskapet skal være utbytte. Det foreslås da i årsoppgjøret at selskapet skal ta ut utbytte, og avsettes i regnskapet frem til godkjenning fra generalforsamling og utbetaling.
Tilleggsutbytte skjer når det ikke ble bestemt utbytte ved årsavslutning, men det likevel er nok overskudd i fjor til å ta ut utbytte. Tilleggsutbytte betyr at det tas som et tillegg til eventuelt utbytte fra året før og er basert på fjorårets regnskap.
Til slutt er det ekstraordinært utbytte. Hvis overskuddet du skal bruke til å ta ut utbytte har skjedd i år, må du ta et ekstraordinært utbytte. Dette krever at en enten bruker revisor eller sender inn en mellombalanse til Altinn for å dokumentere dette.
Skatt på lønn og utbytte
Lønn og utbytte beskattes ulikt. Selskap med ansatte, vil få skattebyrden fordelt utover året siden det blir trukket forskuddstrekk inn på en egen skattetrekkskonto hver gang det kjøres lønn. Dette skal betales inn til staten annenhver måned. Selskap som kjører lønn betaler også en arbeidsgiveravgift i tillegg til lønnen. Avgiften kan variere etter geografisk lokasjon, men vil være 14,1 prosent for de aller fleste.
Tar bedriften ut utbytte vil skatten ofte bli utsatt til året etter, med mindre det er betalt inn med forskuddsskatten. Skal du betale utbytte inn i forskuddsskatten, må du oppdatere skattekortet ditt med det du forventer å få som inntekt. Dette er ikke alltid så lett å regne ut, og det er derfor vanligst å betale skatt på utbytte som restskatt påfølgende år.
NB! Aksjeselskap skal skatte 22 prosent av overskuddet, dette gjelder også det du som eier tar ut i utbytte. Selskapseiere betaler i tillegg skatt på lønn og utbytte privat. Norske aksjonærer betaler 35,20 prosent skatt (2022) på utbytte de får privat.
Hvilken løsning med skatt og utbytte bør selskapet gå for?
Er selskapet du eier hovedinntekten din, vil det være lurt å ansette seg selv, og utbetale lønn. Da er du som eier sikret en rekke rettigheter i Folketrygden, i tillegg til at du kan forholde deg til en fast inntekt. Utbytte eller reinvestering gir ikke slike rettigheter.
Lønn og arbeidsgiveravgift er også med på å redusere det skattepliktige overskuddet til bedriften. Selskapet får skattefradrag på kostnader som lønn og arbeidsgiveravgift.
Siden det er mulig å ta ut utbytte i tillegg til lønn, kan dette være en fin løsning når bedriften går i overskudd. Det er gjort mange beregninger på hva som er mest lønnsomt, og mange mener at det lønner seg å ta ut lønn frem til maksimalt opptjent pensjonsgivende inntekt og deretter ta ut resten i utbytte. Det er 7,1 G som nå tilsvarer 755 000 kroner. Er lønnen din lavere enn dette, lønner det seg å bare ta ut lønn.
Pengene kan også reinvesteres i bedriften. Dette passer fint for selskap som ønsker vekst. Eksempler kan være holdingselskap som ønsker å kjøpe flere aksjer, et byggefirma som ønsker en ny dyr maskin som vil effektivisere arbeidet eller et byrå som ønsker å ha flere ansatte.
Hva du velger å gjøre for bedriften et år, er ikke skrevet i sten. Fungerer ikke løsningen din så kan du gjøre det annerledes året etter. Mange bedrifter starter med å utbetale lønn og reinvestere når de får overskudd, for å oppnå en viss vekst før de selv som eiere tar ut utbytte. Dette er individuelt fra bransje til bransje og bedrift til bedrift. Hva som skal utbetales av utbytte eller reinvesteres bestemmes av generalforsamlingen i selskapet.
Bokføring av lønn og utbytte
Alle penger som går inn og ut av et selskap skal bokføres i regnskapet. Dette gjelder også lønn og utbytte.
Når du kjører ut lønn skal det regnes ut skatt, arbeidsgiveravgift, feriepenger i tillegg til godene til de ansatte, som for eksempel mobil. Du har da en nettolønn og en bruttolønn. Det er mulig å regne ut manuelt, men det lønner seg å ha et lønnsprogram som beregner tallene for deg og lager lønnsslipp.
Er du usikker på hvordan du skal bokføre lønn og utbytte? Eller kanskje du trenger rådgivning på hvordan du skal gjøre det i ditt selskap? Da er det lurt å ta kontakt med en regnskapsfører. Finn en regnskapsfører!
Det er også en mulighet for bedriften din å investere overskuddet. For vekstbedrifter er dette veldig vanlig. Det går også an å gjøre en kombinasjon av overskudd og investering. Dette kan skje med å ansette flere, kjøpe nytt utstyr, bytte lokaler eller kjøpe aksjer.
Har bedriften din kjøpt aksjer? Slik bokfører du aksjer i Conta.
