Fra 1. juli 2024 blir det nye krav til hva som må stå i arbeidsavtalene. Her hjelper vi deg å forstå de nye reglene.
Arbeidsmiljøloven blir stadig oppdatert for å passe bedre til nye behov og regler. Fra og med 1. januar ble det for eksempel gjennomført endringer som resulterte i utnevnelsen av omtrent 40 000 nye verneombud.
Fra 1. juli blir det enda flere endringer som følge av Arbeidsvilkårsdirektivet (EU) 2019/1152. Disse endringene vil påvirke hvordan arbeidsavtaler skal lages framover.
Trenger du hjelp fra en regnskapsfører?
Få opptil 3 gratis tilbudNye opplysninger må inn i arbeidsavtalene
Noen av de nye tingene som må stå i arbeidsavtalene er:
- Om arbeidstaker har frihet til å velge arbeidssted.
- Arbeidstakers rett til fravær annet enn ferie, med betaling fra arbeidsgiver.
- Prosedyrer ved avslutning av arbeidsforholdet.
- Spesifisering av tillegg og andre godtgjørelser som ikke er en del av lønnen.
- Om den daglige og ukentlige arbeidstiden vil variere.
- Ordninger for vaktbytter og for arbeid utover avtalt arbeidstid, inkludert betaling for slik arbeid.
- Eventuelle rettigheter til kompetanseutvikling.
- Ytelser fra arbeidsgiver til sosial trygghet, samt navn på institusjoner som mottar betalinger fra arbeidsgiver i denne sammenhengen.
Eksisterende avtaler trenger kun oppdatering hvis arbeidstaker ber om det. I så fall skal avtalen oppdateres senest to måneder etter anmodning fra arbeidstaker.
I tillegg skal det fra 1. juli foreligge skriftlig arbeidsavtale senest innen syv dager etter at arbeidsforholdet har begynt, sammenlignet med dagens krav på en måned.
Skal gi ansatte bedre tilgang på informasjon
Intensjonen med disse endringene er å gi arbeidstakere bedre tilgang på informasjon om sine arbeidsforhold og styrke deres rettssikkerhet. For arbeidsgivere blir det dermed viktigere å være tydelige rundt hvilke bestemmelser som er ment som informasjon, og hvilke som er arbeidsvilkår i avtalene.
Konsekvenser av manglende overholdelse
Manglende avklaringer i arbeidsavtaler er en vanlig årsak til brudd på arbeidsmiljøloven. Det er derfor viktig at arbeidsavtalen er klar og tydelig, og at den dekker alle viktige forhold i arbeidsforholdet.
For arbeidsgivere kan mangler i arbeidsavtalen eller brudd på arbeidsavtaler resultere i:
- Bøter og gebyrer: Arbeidstilsynet kan ilegge bøter og gebyrer til arbeidsgivere som ikke følger loven.
- Erstatningskrav: Arbeidstakere kan kreve erstatning fra arbeidsgiver for skader og tap som følge av brudd på loven.
- Dårlig omdømme: Brudd på loven kan skade arbeidsgivers omdømme og gjøre det vanskelig å tiltrekke seg og beholde kvalifisert arbeidskraft.
I alvorlige tilfeller av brudd på loven kan arbeidsgiver risikere fengselsstraff.
Hva er en arbeidsavtale?
En arbeidsavtale er en kontrakt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som regulerer arbeidsforholdet. Den beskriver rettighetene og pliktene til begge parter.
Alle arbeidstakere har krav på skriftlig arbeidsavtale.
Ifølge arbeidsmiljøloven § 14-5 skal arbeidsavtalen være skriftlig så snart arbeidsforholdet varer mer enn en måned. Hvis arbeidsforholdet varer kortere enn en måned, har arbeidstakeren likevel krav på skriftlig bekreftelse på de vesentligste vilkårene i arbeidsavtalen.
Arbeidsavtale mal
Arbeidstilsynet har laget en standardisert mal for arbeidsavtaler som dekker kravene til innhold i en arbeidsavtale. Malen kan brukes for både faste og midlertidige ansettelser.
Last ned Arbeidstilsynets mal for arbeidsavtaler på denne siden.
Det finnes også andre ressurser for veiledning og assistanse:
