Hva skjer etter en utleggsforretning?

Etter at en utleggsforretning er gjennomført, er det flere scenarier som kan utspille seg, avhengig av hvilke verdier namsmannen har funnet hos skyldneren.

I en utleggsforretning bestemmer namsmannen om det skyldneren skylder deg skal kreves inn gjennom utleggstrekk eller utleggspant. Her forklarer vi hva som skjer i inkassoprosessen etter en utleggsforretning.

Du får alltid brev i posten fra namsmannen, med beskjed om resultatet av utleggsforretningen. Ved positivt svar vil du i noen tilfeller måtte sende et brev eller to til, før du får pengene på konto. Det er bare trekk i lønn eller trygd som går automatisk.

Punkt 2, 3, 4 og 5 kan kreve enda et trinn etter utleggsforretningen. Avhengig av utfallet, vil du eventuelt få mulighet til å eskalere saken enda et trinn. Hvis du har sendt fakturaen til inkasso via Conta, kan du ta kontakt med Kravia for å vite mer om din sak spesifikt.

Dette kan være utfallene av en utleggsforretning:

1. Trekk i lønn/trygd (utleggstrekk)

Dette gjelder naturlig nok kun når skyldneren er en privatperson eller innehaver av et enkeltpersonforetak. Namsmannen vil pålegge arbeidsgiveren eller NAV å holde igjen en del av skyldnerens lønn, sosialstønad, pensjon eller dagpenger, og overføre trekket direkte til din bedriftskonto en gang i måneden.

Overføringen skal skje automatisk, uten at du involverer deg. Hvis arbeidsgiveren ikke betaler det pålagte månedlige beløpet kan han selv bli ansvarlig for å dekke kravet. Hvis betalingen uteblir bør du først kontakte arbeidsgiveren eller NAV. Hvis ikke det fører noe sted kontakter du namsmannen.

Hvis det er NAV som skal trekke penger fra trygd eller dagpenger, får du melding i Altinn hver gang det skjer en overføring til deg/ditt firma.

Størrelsen på beløpet vil avhenge av hvor mye personen tjener eller mottar i trygdeytelser, og av om det er tvangstrekk til andre kreditorer som skal dekkes inn samtidig.

Skyldner kan klage på trekksummen og avgjørelsen som sådan underveis i prosessen.

Hvis skyldneren allerede er blitt ilagt tvangstrekk fra andre kreditorer, vil det kanskje ikke være mulig for deg å få tilkjent tvangstrekk, pga. den nedre grensa for hvor mye skyldneren må ha igjen i måneden til å leve av.

Da bør du undersøke om det er andre eiendeler det kan tas utlegg i, f.eks. fast eiendom. Her er det den såkalte friverdien som gjelder, altså antatt salgssum minus eventuelle heftelser og gjenstående lån til banken, osv. Det er ikke uvanlig at det tas trekk i lønn samtidig som du kan få pant i eiendom eller verdigjenstand som en ekstra sikkerhet. Hvis du synes det månedlige tvangstrekket er for lavt er det ikke noe i veien for å begjære tvangssalg i tillegg.

2. Beslag i bankkonto

Namsmannen kontakter din skyldners bank med påbud om å fryse en viss sum av det som står på personens/bedriftens konto. Overføring av pengene til din egen firmakonto går ikke automatisk. Du må først sende en ny begjæring til namsmannen før dette kan skje, dette dokumentet kalles anvisning til innkreving. Det påløper et nytt gebyr på 2,1 ganger rettsgebyret (se satsen her). Når dette dokumentet er forkynt for skyldneren er siste etappe å få sendt en begjæring om utbetaling til banken. Dette dokumentet lager også inkassofirmaet, og det kalles for enkehets skyld bare for «Brev til banken».

I enkelte tilfeller kan banken være redd for å bli svindlet, og vil kunne kreve at det er namsmannen selv som begjærer pengene utbetalt. I slike tilfeller kontakter du bare namsmannen direkte med spørsmål om dette.

Les også: Slik fungerer inkasso.

3. Pant i løsøre eller kjøretøy (utleggspant)

Utleggspant betyr at namsmannen tar pant i for eksempel bil, båt, eller andre verdifulle gjenstander som tilhører skyldneren. Hvis du har mottatt brev fra namsmannen om at du har fått et slikt pant, kan du begjære tvangssalg i medhold av panteretten for å få dekket inn kravet ditt. Dette er et ekstra brev du må sende til namsmannen innen foreldelsesfristen, der du ber om tvangssalg. Det påløper et nytt gebyr på 3 ganger rettsgebyret (se satsen her) når tvangssalget blir besluttet gjennomført.

Foreldelsesfristen er tre år. Eksempler på løsøre som typisk blir tatt pant i er bil, båt, motorsykkel, maskiner, o.l. Pantet blir automatisk slettet etter tre år hvis det ikke skjer noe nytt i saken.

Hovedregelen er at det kan tas pant i alle såkalte formuesgoder som kan selges, leies ut eller på annen måte gjøres om til penger. Men ting som har stor affeksjonsverdi for skyldneren er fritatt, det samme er innbo, klær og utstyr som trengs i huset, og bil eller redskaper som er nødvendige for å kunne arbeide eller ta utdanning.

Særdeles dyre gjenstander kan likevel tvangsselges, til tross for disse unntakene. Funksjonshemmede har rett til å beholde spesialtilpassede biler som naturlig nok har høyere verdi enn en normalt.

Hvis tvangsgrunnlaget, altså det som ligger til grunn for at du begjærer tvangssalg, er et tvangskraftig utleggspant som er mindre enn ett år gammelt, kan salget gjennomføres uten foregående varsel, jfr. Tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18. Det kan tidligst skje to uker etter at skyldneren er varslet om namsmannens beslutning.

4. Pant i fast eiendom (hus, tomt, leilighet, m.m.)

Etter en utleggsforretning kan namsmannen ta utleggspant i skyldnerens antatte del av en bolig, selv om den formelt står registrert på partner, ektefelle eller barn.

Dette forsvares ved at det erverves et eierskapsforhold gjennom samlivet. Paret kan legge fram dokumentasjon på at det er et annet eierskap som gjelder, men i utgangspunktet kan det altså tas pant i en del av et hus eller leilighet der skyldneren har bodd over tid, uten å være formelt registrert som eier.

Foreldelsesfristen for utleggspant i fast eiendom er fem år. Det vil si at du må sende skriftlig begjæring om tvangsdekning (tvangssalg) til tingretten eller byfogdembetet (for kommuner som har det) innen utløpet av denne fristen, ellers blir pantet automatisk slettet. Det påløper et nytt gebyr på 9 ganger rettsgebyret (se satsen her). Gebyret må betales selv om du trekker begjæringen.

Hvis tvangsgrunnlaget er et tvangskraftig utleggspant som er mindre enn ett år gammelt, kan tvangssalget gjennomføres uten noe videre varsel, jf. Tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18. Det kan tidligst skje to uker etter at skyldneren er varslet om namsmannens beslutning.

Før tvangssalget vil tingretten legge fram begjæringen for eier av eiendommen, og de myndige personer som bor sammen med eier. Det gis frist på en måned til å enten gjøre opp for seg eller flytte fra boligen.

En medhjelper vil utnevnes til å foreta salg og oppgjør. Dette vil som regel være en eiendomsmegler. Boligen skal selges på den måten som antas å gi høyest mulig pris, dvs. på det åpne markedet. Etter salget fordeles salgssummen til de som har krav mot skyldneren, i prioritert rekkefølge.

Hvis skyldneren og de som bor i boligen ikke flytter frivillig, må det gjennomføres en fravikelse, som er en rettslig avgjørelse om utkastelse med tvang.

Tvangssalg av fast eiendom kan heves dersom kravet betales eller saken trekkes. Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-17 regulerer vilkårene for når en sak skal heves.

Dette må sendes med begjæringen om tvangsdekning:

• Tvangsgrunnlag (faktura, låneavtale, kontrakt, e. l.)
• Kopi av varsel dersom det er krav om dette, se tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18 og § 4-19
• Opplysninger om art, størrelse og vedlikehold.
• Utskrift fra eiendomsregisteret eller grunnbok.

Dette må legges ved når begjæring om tvangssalg sendes:

• Tvangsgrunnlag (faktura, låneavtale, kontrakt, e. l.)
• Kopi av varsel dersom det er krav om dette, se tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18 og § 4-19
• Utskrift fra Løsøreregisteret. Kan ikke være eldre enn tre måneder. Utskrift (panteattest) kan bestilles fra Brønnøysundregistrene.

5. Dom i forliksrådet

Hvis du har vunnet saken helt eller delvis, er neste skritt å la namsmannen gjennomføre utleggsforretningen. Til dette formålet lager inkassofirmaet en ny utleggsbegjæring i og sender til namsmannen. Denne gangen kan ikke skyldneren klage før dommen har falt.

6. Intet til utlegg

Dette betyr at skyldneren ikke har noen verdier namsmannen kan ta beslag i. Det betyr kanskje også at både banker, kredittkortselskaper og kemneren står foran i køen og venter på oppgjør. Dette utfallet betyr likevel at skyldneren din får en betalingsanmerkning som automatisk blir stående i tre år fra registreringsdato, som er 30 dager etter dommen har falt.

Anmerkningen gjør det vanskelig å få kreditter og lån, og det kan bli vanskelig å få seg jobb, da mange arbeidsgivere kredittsjekker søkerne. For å få slettet den vil derfor mange strekke seg for å gjøre opp så snart de har mulighet til det.

Samme inkassosak kan gi nye betalingsanmerkninger selv om den forrige er blitt slettet etter tre år. Dette vil skje dersom du går til et nytt, rettslig skritt i saken og fremdeles ikke får betaling.

Sletting av heftelser

Kreditoren er ansvarlig for å melde fra til namsmannen om å slette betalingsanmerkninger, pant og heftelser når skyldneren har gjort opp for seg.

Ved sletting av heftelser i Brønnøysundregistrene vil det ta noen dager før betalingsanmerkningen hos kunden forsvinner (vi har fått opplyst på telefon med dem at 4 dager er normen).

Etter at betalingsanmerkningen er blitt slettet, går det ut brev fra Brønnøysund til kredittbyråene og kreditor. Skyldner får ikke automatisk beskjed om at kravet er slettet, men kan naturligvis kontakte kreditor for å få det bekreftet.

Kilder: Politi.no, Løsøreregisteret, DNB, Oslo namsfogdembete, Skatteet