Timeprisen er nyttig som bakgrunnsinformasjon, og påvirkes av mange faktorer. Men det er ikke nødvendig å bruke den slavisk.
Timebasert fakturering er det mest fornuftige hvis du har løpende oppdrag det er umulig å forutsi varigheten på. Det samme kan gjelde for ekstraarbeid som kommer i tillegg til den faste delen av et engangsoppdrag. Hvis ingen vet nøyaktig hvor mye ekstrajobb det blir, er det praktisk med timebetaling.
Men mange ganger er det smartere å ikke fakturere timer, noe vi ser på lenger nede i artikkelen.
Dette betyr ikke at du ikke skal vite hva tidsfaktoren for jobben er, og hvor mye en time bør faktureres. Timeprisen er fremdeles det beste redskapet for å fastslå hvor mye tid du kan bruke på en jobb før du begynner å spise opp fortjenesten. Du vet da hva din nedre omsetningsgrense er for å gå i null, break-even (nullpunkt eller dekningspunkt på norsk). Du må altså fakturere priser som gir deg så mye som mulig over dette nullpunktet.
Priser er elastiske! Hvis Gucci Group ringer trenger du ikke å si at det siste oppdraget du tok gikk for skarve 430 kroner timen.
Dag eller time, ett fett
Det spiller liten rolle om du regner prisen på dags- eller timebasis. Det vesentlige er at du har en målestokk du kan forholde deg til.
Med litt erfaring vil du vite omtrent hvor lang tid du vil bruke på et oppdrag. Etter at du har lagt inn en ekstra buffer for uforutsette hendelser og ganget med timeprisen, har du et utgangspunkt for forhandlinger med kunden.
Et tips er å holde tett om hvor mye timene dine koster, og bruke informasjonen som grunnlag for å etablere din indre pris før du forhandler med oppdragsgiveren.
Både dags- og timepris fungerer i mange tilfeller for f.eks. grafiske designere, webdesignere og andre rene produksjonsarbeidere, som ikke selger rettighetsbaserte tjenester. Men for illustrasjoner, foto og lignende, må du ta med i regnestykket hvilken lisens (bruks- og reproduksjonsrettigheter) du gir kunden, og da kommer timeprisen til kort.
Timepris vs. prosjektpris
For rørlegger Rolfsen, som leier ut arbeidskraften sin på timebasis, og i tillegg selger deler og baderomsinventar, er det mest effektivt å fakturere en fast timepris med tillegg for kjøring, deler, m. m. Det er også det mest etablerte i bransjen hans.
Men for konsulent Knudsen som skal holde et 45-minutters foredrag er det dårlig butikk å fakturere timer. Det ødelegger muligheten til å ta seg skikkelig betalt for de mer abstrakte kvalitetene hans, som har vært en utgiftspost for han gjennom årene, helt frem til han nå går opp på podiet. Erfaring, kunnskap, forberedelser, anseelse, o. l. er umulig å måle i timer og minutter.
Løsningen for de fleste kunnskapsbaserte yrkesutøvere er å bruke prosjektpriser så ofte som mulig. Ikke bare til glede for deg selv, men også for kunden. De fleste kunder liker å ha en forutsigbar pris å forholde seg til.
Du skal altså strekke prisen så langt som mulig, og finne skjæringspunktet mellom høyest mulig profitt og færrest mulig timer på jobb. Det er slik alle selskaper i verden opererer. Og svaret på regnestykket er enkelt: Høyest mulig timepris.
Det er som sagt ingen regler for hvor høy eller lav en timepris skal være, men det finnes mange faktorer som kan påvirke den.
Målet ditt er å få så godt betalt som mulig, helst mer enn timeprisen skulle tilsi. Men hvis du fakturerer på timebasis sperrer du veien mot dette målet. Dessuten straffes du hvis du er effektiv. Det er ikke logisk at flinke folk som jobber raskt skal få dårligere betalt enn en urutinert som jobber tregt.
Bruk derfor timepriser med vett. La dem danne grunnlaget for din indre pris, og for pristilbud basert på prosjektpriser.
Saken var opprinnelig publisert på Timepriskalkulatoren.no
