Hva er likviditet? Vi guider deg gjennom alt som har med likviditet å gjøre, og hvordan du holder best mulig kontroll på likviditeten til bedriften din.
Likviditeten til bedriften din beskriver evnen du har til å betale kommende regninger og uforutsette utgifter. Å ha god likviditet vil si å ha nok midler til å kjøpe nytt utstyr, og betale ansatte, faste regninger og uforutsette utgifter som reparasjoner på firmabilen.
Å ha god likviditet er ikke det samme som å ha mye penger på konto. Du kan ha mye penger på konto, men likevel ha ubetalte regninger og gjeld som gjør at du har dårlig likviditet.
Gjør det enkelt å få betalt med fakturaprogrammet fra Conta. Her er 7 fakturatips som hjelper deg i gang!
Hvorfor er det viktig med god likviditet?
Det er spesielt viktig å ha god likviditet i oppstartsfasen og i en utviklingsfase. Har du god likviditet, har du mulighet til å betale uforutsette utgifter i oppstarten eller gjøre investeringer for at bedriften din skal vokse.
For mange er likviditet avgjørende for om bedriften lykkes eller ikke lykkes. For å komme gjennom oppstartsfasen må du gjerne selge varene litt billigere. God likviditet er altså viktig for å komme deg inn på markedet eller investere i utstyr eller lignende. Denne oppstartsfasen kan ofte ta lenger tid enn du håpet på. Å ha nok likvide midler tilgjengelig i en slik periode, gjør at firmaet ditt tåler disse utfordringene.
Du finner ut om du har god likviditet ved å regne ut likviditetsgraden og ved å sette opp et likviditetsbudsjett. I denne artikkelen går vi gjennom hvordan du gjør dette, og hvordan det er til hjelp for deg og bedriften din.
Slik regner du ut likviditetsgraden din
For å finne ut om bedriften din har god eller dårlig likviditet, kan du regne ut likviditetsgraden. Likviditetsgraden gir en god indikasjon på om bedriften din har gode fremtidsutsikter eller ikke. Du kan regne ut fire typer likviditetsgrad, men det vanligste er å regne ut likviditetsgrad 1 og 2.
Slik regner du ut likviditetsgrad 1 og likviditetsgrad 2:
Likviditetsgrad 1
Når det refereres kun til “likviditetsgrad”, er det grad 1 som menes. Dette er den mest brukte, og den viser forholdet mellom omløpsmidlene til bedriften din og kortsiktig gjeld.
Omløpsmidler er det du kan betale med her og nå, eller som du er så sikker på at du kan selge så raskt at du kan betale med dem i morgen. Det betyr at omløpsmidler er både penger på konto, varelager, penger andre skylder deg og kontantbeholdning.
Når du regner med kortsiktig gjeld, tar du utgangspunkt i gjelden du forventer å måtte betale innen ett år.
Likviditetsgrad 1 måler om bedriften din har evne til å betale regninger etter hvert som de forfaller.
Slik regner du ut likviditetsgrad 1:
Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler / kortsiktig gjeld
La oss si at bedriften din har omløpsmidler til en verdi av 100 000,- og kortsiktig gjeld på 80 000,-. Disse tallene viser at du regner med å få inn 100 000,- i penger, varer og fordringer i perioden, og at du skylder 80 000,- til for eksempel leverandører og staten i form av MVA.
Da ser regnestykket slik ut:
100 000 / 80 000 = 1,25 = 125 %
Likviditetsgrad 1 er over 100 % og viser at du har mer omløpsmidler enn du trenger for å dekke utgiftene. Men siden det alltid er usikkert om du får inn pengene og får solgt varene dine, bør du gjerne ha mer likvider tilgjengelig.
For å ha en god likviditet, bør svaret være 2, altså 200 %, eller høyere. Da har du dobbelt så mye penger som utgifter.
Likviditetsgrad 2
Likviditetsgrad 2 måler også forholdet mellom omløpsmidlene dine og den kortsiktige gjelden. Forskjellen er at varelageret, som regnes som de minst likvide omløpsmidlene, er trukket fra omløpsmidlene.
Varelageret regnes som de minst likvide omløpsmidlene fordi du ikke kan bruke varene som betalingsmiddel før du har solgt de. Mest sannsynlig kan ikke varelageret selges unna umiddelbart.
Er du veldig usikker på om du vil få inn alt som kundene skylder deg, kan du også vurdere å trekke fra utestående kundefordringer, altså ubetalte fakturaer, fra omløpsmidlene når du regner likviditetsgrad 2.
Slik regner du ut likviditetsgrad 2:
Likviditetsgrad 2 = (omløpsmidler – varelager) / kortsiktig gjeld
Vi tar utgangspunkt i regnestykket fra likviditetsgrad 1, og varelageret ditt har en verdi på 40 000,-. Derfor blir likviditetsgrad 2 slik:
(100 000 – 40 000) / 80 000 = 0,75 = 75 %
Når du trekker fra varelageret, har du 60 000,- igjen til å betale de 80 000,- du skylder. Da vet du at hvis du ikke får solgt noen varer, vil du ikke klare å betale det du skylder i denne perioden.
Svaret bør være høyere enn 1, altså 100 %, for likviditetsgrad 2. Selv om du trekker fra varelageret, er likviditeten lav, og du må vurdere hvordan du kan bedre den.
Bør du regne ut likviditetsgrad 1 eller 2?
Hvis du ikke har et varelager, spiller det ingen rolle om du bruker likviditetsgrad 1 eller likviditetsgrad 2, svaret blir uansett det samme.
Likviditetsgrad 2 brukes dersom du aldri får tømt varelageret. For de fleste som selger varer kan det være vanskelig å tømme varelageret i løpet av en kort periode. Derfor kan det være lurt å bruke likviditetsgrad 2 så lenge du selger varer.
Er det sannsynlig at du greier å selge varelageret ditt tomt i løpet av perioden du regner likviditet for? Har du varer som blir utsolgt ofte, kan det være greit å bruke likviditetsgrad 1. Det er også mer realistisk å bruke likviditetsgrad 1 når du regner likviditeten for et helt år enn for to måneder. Det er fordi sannsynligheten for å klare å tømme varelageret er større jo lengre perioden er.
Likviditetsstyring: hold oversikt over likviditet
Når du har funnet ut om likviditeten til selskapet ditt er god eller dårlig, bør du sørge for at du enten greier å bevare god likvidtet eller forbedre den. Dette kalles likviditetsstyring.
Eksempler på likvidtetsstyring er å finne nye investorer eller selge fakturaer i stedet for å vente på betaling fra kundene.
Som regel trenger du ikke å gå drastisk til verks. Den enkleste måten å få god likviditet er å ha gode rutiner. Oppdater regnskapet ditt jevnlig og sett gode regnskapsrutiner, send fakturaen med en gang og følg opp utestående fakturaer.
Få gode regnskapsrutiner med Conta sitt regnskapsprogram. Det passer både for deg som vil gjøre regnskapet selv, og for deg som vil ha hjelp av regnskapsføreren din.
Med Conta kan du også lage godkjente fakturaer! Disse blir automatisk bokført i regnskapet, slik at du alltid har kontroll på hva kundene skylder deg.
Prøv Conta gratis
Rapporter og budsjetter er også gode måter å holde styr på økonomien din. I Conta kan du blant annet se rapporter basert på fakturaene dine.
Har du fremtidsplaner for bedriften din som krever at du gjør investeringer, er et likviditetsbudsjett et god tiltak for få oversikt over bedriften din.
Hva er et likviditetsbudsjett?
Et likviditetsbudsjett er en oversikt over planlagte innbetalinger og utbetalinger i en fremtidig periode. Du bruker det til å finne ut hvor mye penger du har i en periode, sammenlignet med hva du må betale. Du velger selv hvor lang periode likviditetsbudsjettet dekker avhengig av hvilke planer du har for bedriften.
Det kan være lurt å sette opp et likviditetsbudsjett når bedriften din er i oppstartsfasen. Det hjelper deg å se om du har nok penger til å få bedriften din på bena. Et likviditetsbudsjett for det første året kan vise om bedriften din kommer til å klare seg med inntektene du har, eller om du må finne nye finansieringsmetoder.
Du kan også sette opp et likviditetsbudsjett for en kortere periode for å se om du har mulighet til å gjøre investeringer i firmaet ditt. Fordelen med et likviditetsbudsjett er at du på forhånd vil se hvilke perioder du eventuelt trenger mer penger. Du kan dermed flytte på utgifter som innkjøp av kontorrekvisita eller utstyr til en periode du har mer penger, eller finne andre måter å finansiere kjøpene på.
I tillegg til å sette opp et likviditetsbudsjett for din egen del, kan det være greit å vise til banken dersom du for eksempel skal søke om kassekreditt. Har du god likviditet å vise til, er sjansen større for å kunne få lån eller kassekreditt.
Hvordan lage likviditetsbudsjett
Når du setter opp et likviditetsbudsjett, finner du differansen mellom estimerte innbetalinger og estimerte utbetalinger for en kommende periode. Differansen kalles ofte budsjettert likviditetsmessig resultat eller likviditetsreserve, og viser hvor mye penger du vil ha til overs for den gitte perioden. Du kan gjerne bruke dette eksempelet som utgangspunkt når du setter opp et likviditetsbudsjett.
Likviditetsreserver = estimerte innbetalinger – estimerte utbetalinger
Estimerte innbetalinger inneholder alt du forventer å få innbetalt til bedriften din. Dersom du har drevet firma en stund, kan du bruke innbetalingene fra samme periode året før i budsjettet. For å være på den sikre siden, bør du ikke overvurdere innbetalingene dine i likviditetsbudsjettet.
Når du legger inn estimerte innbetalinger, må du også huske å ta høyde for kreditten og legge inn betalinger når du faktisk får pengene på konto og ikke når salget blir gjort. Det gir deg et riktigere bilde av pengestrømmen din.
De estimerte utbetalingene er alt av utbetalinger du måtte ha. Det inkluderer blant annet leie av lokaler, strøm, personalutgifter som lønn, skattetrekk, arbeidsgiveravgift og feriepenger, utgifter til mobil og lignende.
Du må også huske å føre inngående og utgående merverdiavgift i likviditetsbudsjettet. Hvis du forventer å skulle betale MVA til staten i denne perioden, inkluderer du altså den summen i estimerte utbetalinger. På samme måte inkluderer du summen for MVA som du eventuelt forventer å få tilbakebetalt som en forventet innbetaling.
La oss si du har 450 000,- i estimerte innbetalinger og 420 000,- i estimerte utbetalinger i perioden mars til juni. En enkel måte å sette opp likviditetsbudsjettet, blir da slik:
450 000 – 420 000 = 30 000
Det betyr at du har igjen 30 000,- i den bestemte perioden, etter alle utbetalingene er gjort.
Når du har satt opp et likviditetsbudsjett og funnet ut hvor mye du har i likviditetsreserver, vet du hvor mye penger du har å investere for, eller hva du har i bakhånd dersom det skulle dukke opp uforutsette utgifter i perioden.
Hva er arbeidskapital?
Arbeidskapital er et begrep som ofte blir brukt i sammenheng med likviditet. Enkelt forklart, er arbeidskapital de pengene du sitter igjen med når alle regninger er betalt, og som du kan bruke til kjøp og investeringer som får bedriften din til å vokse. Med gode investeringer, kommer også gjerne god likviditet og kjøpekraft.
Når du skal kjøpe noe til bedriften din, er det viktig at du vet at du har råd. Det er derfor lurt å regne ut arbeidskapitalen før du investerer.
Du regner ut arbeidskapitalen din slik:
Arbeidskapital = omløpsmidler – kortsiktig gjeld
Omløpsmidler er også her alt du kan bruke til betaling, som bankinnskudd, kontanter og varelager. Den kortsiktige gjelden er det du vet du må betale på kort sikt, altså maksimum i løpet av et år. Overskuddet du sitter igjen med når alt er betalt, er arbeidskapitalen din. Hvor stor arbeidskapitalen din bør være, avhenger av hvor stort du driver og hva det du ønsker å kjøpe koster.
Dersom du for eksempel har 25 000 kroner på kontoen til bedriften din og må betale en regning på 15 000 kroner, er de gjenstående pengene på kontoen arbeidskapitalen.
25 000 – 15 000 = 10 000
Når regningen er betalt, har du dermed 10 000 kroner igjen som du kan bruke på for eksempel markedsføring eller å kjøpe en ny maskin, slik at bedriften din kan vokse.
Hva er konsekvensene av dårlig likviditet?
Har du dårlig likviditet, vil du ikke kunne gjøre innkjøp eller nødvendige investeringer til selskapet ditt.
Den største konsekvensen av dårlig likviditet, er at bedriften din kan gå konkurs. Går du konkurs, betyr det at du ikke har nok midler til å betale regninger og penger du skylder.
Det er noen forskjeller på å gå konkurs som aksjeselskap og enkeltpersonforetak. Når et AS går konkurs, er det selskapet som går konkurs, ikke personene som står bak selskapet. Da vil alle bedriftens eiendeler og formue bli beslaglagt og daglig leder må gi all informasjon om firmaets økonomi til tingretten og en advokat, også kalt en bostyrer.
Driver du et enkeltpersonforetak, kan påkjenningen av en konkurs være enda større. Når et ENK, altså enkeltpersonforetak, går konkurs, vil også den som driver firmaet gå personlig konkurs. I tillegg til at bedriftens eiendeler vil bli beslaglagt, vil også din personlige eiendeler og formue beslaglegges.
Les hva du må gjøre hvis du går konkurs.
Hvis du ikke kan betale for varer og tjenester du kjøper eller utbetale lønn, kan også andre bedrifter eller arbeidstakere begjære firmaet ditt konkurs. Da mister du retten til å bestemme over bedriften sine eiendeler, og de kan bli solgt for å betale tilbake de utestående kravene dine.
Du kan også velge å avvikle bedriften din før den eventuelt blir slått konkurs.
Hvordan få bedre likviditet
Slapp av, det finnes flere måter å forbedre likviditeten din dersom du har kommet skeivt ut. Du kommer langt med å ha en god oversikt over pengestrømmen din og et oppdatert regnskap.
Les våre 6 og ½ tips til god likviditet.
Synes du det er vanskelig å sette seg inn i regnskapsføringen? Regnskapsprogrammet til Conta har gode veivisere som hjelper deg på veien.
Hvis du må vente lenge på betaling fra kundene dine finnes det flere alternativ:
Kassekreditt er en type lån hos banken din som lar deg overdra firmakontoen med et visst beløp.
Både factoring og fakturasalg kan bedre likviditeten i bedriften din. I begge tilfeller betaler et eksternt firma deg hele eller deler av fakturasummen, og tar seg av oppfølgingen av kundene dine. På den måten får du pengene raskt på konto, og kan igjen investere eller betale dine egne regninger raskere.
Har ikke kunden betalt, trenger du ikke være redd for å sende fakturaen til inkasso. Mange kvier jeg for å sende inkassovarsel, rett og slett fordi de er redd for å ødelegge kundeforholdet. Tenk på det slik at bedriften og kunden din har en salgsavtale hvor du har levert en tjeneste eller vare, og kunden sin del skal være å betale. Har de ikke betalt for seg, er det de som ikke har fulgt opp sin del av avtalen.
I Conta sender du inkasso til inkassopartner Kravia. De tar av seg oppfølgingen, og hjelper deg med å få pengene på konto.
