Hvilke selskapsformer kan du velge mellom når du skal starte bedrift?

Skal du starte et firma? Enkeltpersonforetak og aksjeselskap er de mest vanlige i Norge, men det finnes også andre selskapsformer å velge i når du skal starte for deg selv.

Hvilken selskapsform du skal velge når du starter en bedrift avhenger av hva du skal drive med, hvor mange eiere firmaet skal ha og hva formålet med det er. Få en oversikt over norske selskapsformer:

Enkeltpersonforetak (tidligere enkeltmannsforetak) (ENK)

Blant norske selskapsformer, er enkeltpersonforetak den typen det har blitt startet flest av de siste årene. Mange velger å starte ENK fordi det ikke er noen gebyrer eller krav til egenkapital, og fordi du kan sette i gang med den nye bedriften så å si med det samme. 

Enkeltpersonforetak kan kun ha én eier, som regel kalt innehaver, som er både juridisk og økonomisk ansvarlig for bedriften og derfor personlig ansvarlig for det bedriften skylder. Som innehaver av et ENK regnes du og firmaet som en og samme enhet. Det betyr at du også leverer felles skattemelding og næringsspesifikasjon for deg selv og enkeltpersonforetaket.

Les mer om hvordan du starter eget firma og driver enkeltpersonforetak.

Du kan ha ansatte i et ENK, men du kan ikke selv være ansatt. Det er ikke vanskeligere å ha ansatte i enkeltpersonforetak enn i noen annen bedrift, men forskjellen er at det er du personlig som er ansvarlig for at de ansatte får lønn, betale arbeidsgiveravgift og så videre. Ulempen for deg selv er at du ikke har rett til dagpenger hvis du blir permittert eller arbeidsledig siden du ikke er ansatt. 

Et enkeltpersonforetak har få formelle krav og gir deg derfor mye frihet til å velge hva du vil jobbe med. Du er heller ikke avhengig av noen andre for å kunne starte, og det går helt fint å starte og drive ENK ved siden av fast jobb. 

De aller fleste enkeltpersonforetak har bokføringsplikt og må føre regnskap etter regnskapsloven. 

Start enkeltpersonforetak her.

Aksjeselskap (AS)

På tross av at det startes flest enkeltpersonforetak, er aksjeselskap er den selskapsformen det finnes totalt flest av i Norge. Grunnen til det er at de som har ønsker om å drive bedriften lenge gjerne starter et aksjeselskap, mens ENK ofte blir startet med en kortere driftsplan, som en inntekt i tillegg til en annen jobb eller til prosjekter. Flere enkeltpersonforetak omdannes også til aksjeselskap etter hvert som driften deres blir større. 

I et aksjeselskap, ofte forkortet til AS, kan du ha flere eiere og ansatte, og du skal også ha et styre. AS må forholde seg til aksjeloven sine krav om generalforsamling og styremøter, og sende inn årsregnskap og aksjonærregisteroppgaven til myndighetene hvert år.

Aksjeselskap er en av få norske selskapsformer som krever en startkapital, og i et AS må du eller investor stille med minst 30 000 kroner i aksjekapital. Det er fordi selskapet selv er ansvarlig for å dekke forpliktelser, gjeld og kostnader fra oppstarten av. I tillegg koster det 5570 kroner (2020) å registrere et AS i Foretaksregisteret.

Fordelen er at du har mye mer trygghet i et AS enn i et ENK. I et AS er du ikke juridisk ansvarlig for økonomien til bedriften, og det vil dermed heller ikke gå utover din privatøkonomi hvis det skulle gå dårlig med bedriften. 

Du kan også ansette deg selv i aksjeselskapet ditt og få alle fordeler som ansatte har i et hvilket som helst firma. Du har rett på sykepenger fra første sykedag, omsorgspenger hvis du har barn og dagpenger hvis du blir arbeidsledig. 

Start aksjeselskap. 

Er du usikker på hva som passer best for deg? Sjekk om du bør starte ENK eller AS.

Ansvarlig selskap (ANS/DA)

Ansvarlig selskap er også et alternativ blant norske selskapsformer. Ansvarlige selskap har to eller flere eiere (ofte kalt deltakere), og eierne kan være både privatpersoner og hele aksjeselskaper.

Reglene for ansvarlige selskap er ganske like som enkeltpersonforetak: Det kreves ingen kapital å starte opp og deltakerne er personlig ansvarlig for økonomien til bedriften. Hvis bedriften har gjeld, er det eierne selv som må dekke den – enten det er en privatperson eller et selskap. 

Eierne av ansvarlige selskap kan ikke selv være ansatt i bedriften, men selskapet kan ha andre ansatte på lik linje med et aksjeselskap. 

Det finnes to typer ansvarlig selskap:

• Ansvarlig selskap med solidarisk ansvar (ANS): Hvis selskapet har gjeld, kan kreditorene kreve hele gjelden fra én av deltakerne (eierne) i selskapet. Deretter må deltakerne i selskapet selv fordele gjelden mellom seg og bestemme hvor mye hver enkelt skal betale tilbake til den som betalte kreditor.
  
• Ansvarlig selskap med delt ansvar (DA): I et DA har alle deltakere (eiere) en fast ansvarsandel. Det betyr at hvis selskapet har gjeld, skal hver enkelt deltaker betale for sin faste andel.

Når du stifter et ansvarlig selskap må du lage en selskapsmelding som sier om selskapet er ANS eller DA, og eventuelt hva som er ansvarsfordelingen. Dere trenger ikke å dele ansvaret likt mellom eierne.

ANS og DA stiftes gjerne når to eller flere skal samarbeide om noe og ikke ønsker å starte et eget AS. Men fordi du ikke har like god økonomisk sikkerhet i et ansvarlig selskap, er det ikke blant Norges mest vanlige selskapsformer.

Norskregistrert utenlandsk foretak (NUF)

Et NUF (norskregistrert utenlandsk foretak) er enkelt forklart en norsk avdeling av et utenlandsk foretak. For å drive næringsvirksomhet i Norge må du nemlig ha et norsk organisasjonsnummer – det gjelder både om utenlandske foretak skal ta et enkelt oppdrag i Norge eller drive på mer permanent basis. Utenlandske foretak må derfor starte en egen virksomhet i Norge som får et norsk organisasjonsnummer.

Det opprinnelige utenlandske foretaket er ansvarlig for bedriften, men den norske avdelingen må følge norske regler. Reglene for NUF er stort sett de samme som for AS.

Alle NUF må

• registrere seg i Foretaksregisteret 
• følge norske regler for MVA
• betale skatt i Norge (med unntak av noen få bedrifter)
• sende årsregnskap til Regnskapsregisteret
• følge norske regler for ansatte, dagpenger, sykepenger og lignende

I tillegg har NUF revisjonsplikt hvis de har en omsetning over 7 millioner kroner i året. Som regel har også rapporteringsplikt for den norske avdelingen i det landet som hovedselskapet holder til i. 

Det er krav om at norskregistrerte utenlandske foretak skal ha en kontaktperson med norsk personnummer eller d-nummer. Kontaktpersonen trenger derimot ikke å være bosatt i Norge. 

NUF er mest aktuelt for utenlandske selskap som skal operere i Norge. 

Allmennaksjeselskap (ASA)

Allmennaksjeselskap (ASA) er også et alternativ blant norske selskapsformer. ASA fungerer som et vanlig AS, bortsett fra at det er børsnotert. Det betyr at hvem som helst kan kjøpe aksjer og bli medeier i selskapet. 

Allmennaksjeselskap følger allmennaksjeloven. Bedriften kan ha bare én eller noen få aksjonærer (eiere), men det er mest vanlig at et ASA har mange eiere. Aksjene i selskapet selges rett og slett til allmennheten – derav navnet. 

En av grunnene til at et ASA gjerne har mange eiere, er at det kreves minst en million kroner i startkapital for å stifte selskapet. Ikke mange kan, eller vil, skrape sammen en så stor kapital alene. På grunn av kravet til kapital, er det ikke så veldig vanlig å starte ASA ut fra ingenting, det hender at noen starter ASA hvis de skal starte en bedrift som trenger mye penger for å komme i gang. Det går også an å omdanne et vanlig aksjeselskap til et allmennaksjeselskap underveis i driften.

Det finnes noen flere forskjeller mellom allmennaksjeselskap og et vanlig aksjeselskap. Skal du starte et ASA, er det et krav om at bedriften har et styre på minst tre medlemmer og en daglig leder. I styret må det være en kjønnsrepresentasjon på 40 prosent.

Hylleselskap

Hvis du trenger et selskap raskt, kan du kjøpe et hylleselskap. Et hylleselskap er et ferdig stiftet aksjeselskap. Siden noen andre allerede har stiftet det for deg, slipper du å gå gjennom prosessen med å gjøre det selv og kan dermed begynne å bruke det med det samme. 

Ulempen med å kjøpe et hylleselskap er at det ofte er dyrere enn et vanlig aksjeselskap. Som regel betaler du aksjekapitalen på 30 000 kroner, avgiften for registreringen i Foretaksregisteret (5 570 kroner), prisen for navneendring (1 440) og en sum selgeren får i fortjeneste. 

Utenom aksjekapitalen på 30 000 kroner og en bankkonto, skal hylleselskapet være helt tomt når du kjøper det. Du må passe på å få med dokumentasjon fra registreringsdato, slik at du kan føre regnskap fra og med datoen det ble opprettet.

Les mer om hylleselskap.