Hvilke regler gjelder når ansatte ikke kommer seg på jobb på grunn av snøkaos eller andre hindringer?
I Norge burde strengt tatt ikke snø komme som noen overraskelse vinterstid, men ikke sjelden kan vi lese om forsinkelser i trafikken når det er kommer store snøfall. Mange kommer for sent på jobb fordi de står i kø eller toget er forsinket. Både arbeidsgiver og arbeidstaker kan være usikre på hvordan dette skal håndteres.
Den samme problemstillingen er aktuell dersom en ansatt ikke kommer seg tilbake på jobb igjen etter ferie på grunn av uvær, naturkatastofer eller lignende.
Fritatt for arbeidsplikt
Ulf Knobloch Johannessen er advokat i Abelia, som er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Han forteller løsningen på denne type forsinkelse og fravær finnes i alminnelig kontraktsrett. Uforutsette hendelser som ligger utenfor kontraktspartens kontroll (force majeure) fritar normalt parten fra å levere sin ytelse. Arbeidstakeren er altså fritatt fra å møte på jobb, uten at forsinkelsen kan føre til oppsigelse eller andre reaksjoner fra arbeidsgivers side.
Den ansatte har plikt til å varsle arbeidsgiver om fraværet så raskt som mulig, og skal forsøke å komme seg på jobb så snart som mulig, også ved hjelp av alternative transportmidler.
– Arbeidstakeren er bare fritatt for arbeidsplikten dersom det ikke er mulig, uten uforholdsmessige store kostnader, å komme seg hjem. Noen arbeidstakere har mulighet til å utføre i alle fall deler av jobben også utenfor kontoret, for eksempel over telefon og PC. De må være beredt til å utføre de oppgavene som er mulig, understreker Knobloch Johannessen.
Ikke rett på lønn
Advokaten forklarer at siden den ene kontraktsparten er fritatt for sin forpliktelse, er det naturlig at motparten, altså arbeidsgiver, også fritas for sin.
– Det er jo heller ikke arbeidsgiverens skyld at det har blitt dårlig vær, og det er liten grunn til at arbeidsgiveren skal måtte betale lønn når han eller hun ikke mottar arbeidsytelsen, sier Knobloch Johannessen.
Unntaket er om den ansatte er på tjenestereise, da er det arbeidsgiver som bærer risikoen. Det skal utbetales ordinær lønn dersom en ansatt blir forsinket eller forhindret fra å komme tilbake fra jobbreisen.
Skal ikke trekkes som ferie
Alle ansatte har rett på ferie, og utgangspunktet for feriedagene er at de skal være et avbrekk fra arbeidshverdagen. Det er derfor ikke uten videre greit at arbeidsgiver trekker ufrivillig fravær fra feriekvoten, hvis ikke arbeidstakeren er enig.
– Ferie er i denne sammenhengen et planlagt fravær, og hvis arbeidstakeren ikke kan klandres fraværet, er det lite rimelig at han eller hun skal miste feriedager senere. Når det er sagt, er det ingen ting i veien for at partene kan bli enige om at fraværsdagene regnes som feriedager, sier Knobloch Johannessen.
Dersom arbeidstakeren har nok feriedager til gode, vil det å trekke fraværet som ferie gjøre at den ansatte ikke taper lønn. Det er også mulig å ta inntil to uker av neste års ferie på forskudd. Arbeidstakeren kan da kreve feriepenger utbetalt for denne forskuddsferien, men ikke mer enn det han eller hun har tjent opp i år.
Vulkanutbruddet på Island
Noen ganger får uforutsette hendelser store konsekvenser for mange. I forbindelse med Eyafjalla-utbruddet på Island i 2010 oppstod begrepet «askefast». Svært mange kom seg ikke hjem fra ferie og andre reiser, og i den forbindelse sendte Fornyings-, administrasjons- og
kirkedepartement ut retningslinjer for fravær i forbindelse med vulkanutbruddet.
Når det gjelder fravær som en følge av force majeure, heter det i retningslinjene fra departementet at arbeidsgiver bør legge til rette for at arbeidstakerne kan benytte seg av avspasering eller feriedager for å dekke inn fraværet. Et alternativ er at det blir innvilget permisjon uten lønn, og arbeidstaker må da samtykke i at det blir gjort trekk i lønn.
Artikkelen ble tidligere postet på Firmanytt.
