Hvordan sette opp et budsjett?

Et budsjett kan være nyttig i mange sammenhenger. Både for bedriften din og for deg som privatperson. Vi går gjennom det viktigste å tenke på når du setter opp budsjett. 

Kort forklart er et budsjett en plan som viser økonomiske forventninger over en viss periode eller for et prosjekt. Budsjett kan bli brukt på alle nivåer og av alle som vil ha en oversikt økonomien til bedriften sin eller privat.

Et regnskap er derimot der du bokfører alle inntekter og kostnader, det vil si dokumentasjon på det du har brukt penger på og hvordan du har fått inntekt til bedriften.

Er du privatperson, kan du for eksempel lage et matbudsjett som viser hvor mye du kan bruke på mat hver uke, og gjerne en oversikt over hva du trenger. Vi finner også budsjett på nasjonalt nivå, med statsbudsjett som viser fordeling av penger til alle sektorer i Norge. 

Før du starter en bedrift er det ofte lurt med et oppstartsbudsjett, for å se hvilke utgifter du vil få og hva slags kapital det krever. Når du er i gang med driften, kan du ha et driftsbudsjett, også kalt resultatbudsjett, som vil vise hva du forventer å få i inntekter og kostnader for en periode.

Budsjettet vil hjelpe deg å ha kontroll over forbruket og inntektene. Det vil fortelle om bedriften vil kunne tjene penger eller ikke.  

Budsjett kan settes opp for en uke, måned, kvartal, kalenderår eller perioder på flere år. Alt etter som hva slags formål du har for budsjettet ditt. 

Last ned Conta sin budsjettmal for bedrifter.

Hva må være med i et budsjett? 

Det er vanskelig å ha med en konkret og overordnet mal på akkurat hvordan du setter opp et budsjett. Et budsjett er en økonomisk plan, og du kan ha uendelig mange forskjellig budsjett i et firma eller privat. 

De aller fleste budsjett har en tidsavgrensning på en eller annen måte. Om det er knyttet opp mot et prosjekt eller faktiske datoer. Utenom det, kan den økonomiske planen for ulike avdelinger og prosjekter variere veldig. 

Du har blant annet oppstartsbudsjett hvor du estimerer hva det vil koste å starte en bedrift, og hva det krever av deg i startkapital. Du har resultatbudsjett og likviditetsbudsjett som alle firmaer bør ha. Skal bedriften din investere, kan du sette opp et investeringsbudsjett. Sånn kan du fortsette på mange ulike områder. 

Før vi tar en nærmere titt på noen av de vanligste budsjettene, skal vi avklare noen ord og uttrykk som er relevante når vi snakker om budsjett. 

Nyttige begrepsforklaringer innenfor budsjett

Du har kanskje hørt om inntekt og innbetalinger eller kostnader og utbetalinger når det er snakk om budsjett? Hva er i grunn forskjellen? La oss redegjøre for det.

Inntekt

Inntekt er inntjening av penger fra salg av varer og tjenester, eller gevinst fra aksjer og renter fra bankinnskudd. Har du for eksempel solgt en vare og sendt en faktura til kunden din, vil inntekten være fra den datoen du sendte fakturaen og innbetalingen vil være når kunden betaler fakturaen.

Innbetaling

Innbetaling er penger og kapital som blir satt inn til et firma. Dette kan være at en kunde betaler en faktura, at du setter inn mer kapital i bedriften din eller får en innbetaling fra banken. Innbetaling er en felles betegnelse på penger som blir mottatt til en bedrift eller privatperson.

Utbetaling

Utbetaling er penger som går ut av konto eller kasse for å utbetale for eksempel lønn og pensjon eller å betale penger til leverandør for tjeneste eller varer.

Kostnad

En kostnad kan forklares som forbruk av ressurser målt i penger. I dagligtalen blandes ofte utgift, utbetaling og kostnad. Regnskapsmessig er det stor forskjell. En utgift er en betalingsforpliktelse som må betales, deretter må du betale den. Regnskapsmessig regnes det som en kostnad i det du forbruker varen eller tjenesten.

Det vil si, bestiller du en pizza har du en utgift du må betale. Når du spiser pizzaen finner altså kostnaden sted. 

Dette budsjettet bør du lage før du starter bedrift: oppstartsbudsjett

I oppstartsperioden er ofte utgiftene større enn inntektene, og det er ikke ukjent at det kan ta lenger tid enn planlagt å få gjennomført det første salget. Det kan være lurt å få en oversikt over hva du trenger, når du trenger det og hva det vil koste.

Et oppstartsbudsjett viser hvor mye penger du må regne med å bruke i oppstarten av bedriften, og vil da vise hva du har i kapitalbehov. Kapitalbehov betyr hvor mye penger du trenger å ha for hånden når du starter opp et firma. Vær sikker på at det du legger inn vil være nok penger til å finansiere den første driftsperioden. 

Hvilke poster du skal ha med i et oppstartsbudsjett, vil variere ut fra hva du skal drive med. Du må kartlegge hva du trenger før du kan begynne å levere det du skal selge til kundene dine. Da kan det være lurt å prate med andre i samme bransje og forhøre seg litt på hva slags oppstartskostnader de hadde. 

Eksempler på poster som ofte er i et oppstartsbudsjett:

• Lokale: Husleie eller kjøp, oppusning frem mot oppstart.
• Inventar: Trenger lokalet inventar?
• Transportmiddel: Trenger bedriften din en bil?
• Kontorutstyr: Kontorrekvisita, PC, telefon.
• Produksjonsutstyr: Nødvendig utstyr for produksjon.
• Varelager: Må du ha et varelager på plass før du starter?
• Verktøy: Nødvendig verktøy for å utføre oppdrag.
• Markedsføring: Logo, nettside, domene, facebook. 

Når du har et oppstartsbudsjett på plass kan du starte opp bedriften din. Les mer om hvilke type selskapsformer du kan velge mellom når du skal starte bedrift. 

Disse budsjettene bør bedriften din ha: likviditetsbudsjett og resultatbudsjett

Det finnes mange budsjetter du kan lage, men prioriter å lage et resultatbudsjett og et likviditetsbudsjett. Et resultatbudsjett viser de planlagte inntektene og kostnadene, mens et likviditetsbudsjett viser estimerte innbetalinger og utbetalinger. 

I et resultatbudsjett setter du opp kostnader mot inntekter. Dette budsjettet vil gi deg en idé om hvor mye du skal betale i skatt og om du tjener penger på bedriften din. Resultatbudsjettet viser om du vil gå med overskudd eller underskudd i en periode. Denne type budsjett blir ofte brukt for kalenderår, men det er også mulig å sette det opp for kortere perioder.

Resultat = inntekter – kostnader

I et likviditetsbudsjett vil du se om du har penger til å dekke kostnadene som dukker opp underveis. Det er den enkleste måten å finne ut på om bedriften din har nok penger til å betale regningene hver måned. Likviditetsbudsjett viser en oversikt over planlagte innbetalinger og utbetalinger i en fremtidig periode. Den viser altså likviditeten og betalingsevnen bedriften din har.

Likviditetsreserver = estimerte innbetalinger – estimerte utbetalinger

Les mer om likviditetsbudsjett og resultatbudsjett, og se hvordan du setter de opp. 

Kan jeg endre på et budsjett etter det er satt opp? 

Et budsjett kan alltids endres på underveis, og noen ganger er det nødvendig. Kanskje det dukker opp noe uventet som gjør at inntektene som kommer inn i bedriften er mye lavere enn du har budsjettert med. Eller kanskje du får inn mye mer penger enn du trodde i forkant.

Et budsjett skal være en plan å forholde seg til, og det er dermed lurt å justere hvis det trengs underveis. På den måten vil du få et mer korrekt budsjett og det vil bli enklere å ha kontroll på økonomien. 

Det vil bli enklere å budsjettere riktig etter å ha drevet bedrift i noen år. Kanskje inntekten har stabilisert seg og du har mest sannsynlig blitt noen erfaringer rikere.

Husk å alltid ha en buffer i budsjettet hvis noe skulle skje. Må du endre budsjettet underveis er det bedre å ha litt ekstra som kan dekke uventede kostnader, enn at du enten må låne inn mer kapital eller kutte ned på en annen planlagt kostnad. 

Budsjett og oversikt kan gi bedre likviditet

Når du har en god oversikt over økonomien din er det også lettere å få bedre likviditet. Dette er fordi du kan planlegge slik at du ikke bruker penger over evne. Både resultatbudsjett og likviditetsbudsjett vil derfor være med på å gi deg bedre likviditet. 

Å ha god likviditet er viktig for at bedriften får betalt alle regninger og dekket utgiftene sine. Har du god likviditet, kan det også være lettere for andre å investere i bedriften din eller kjøpe tjenester eller produkter av deg, fordi de ser at bedriften kommer til å klare seg i fremtiden. 

LES OGSÅ:
Slik får bedriften din bedre likviditet.
Tips til god likviditet.

Det er ikke alltid det hjelper å ha god oversikt og budsjett for å oppnå god likviditet. Noen ganger kan det være forsinkelser i et prosjekt, eller kanskje du trenger raskt betalt. Da kan du prøve fakturasalg. Du kan selge fakturaen til kunden din til en ekstern part, mot en liten avgift. Slik får du penger raskt på konto. 

Planlegg bedriften og økonomien

Budsjettet er en plan for økonomien til bedriften med inntekter og kostnader.  Budsjettet ditt avhenger av hvilke kostnader du har og hvor mye du får inn for tjenestene eller produktene du selger. 

Du kan planlegge målene til bedriften og hvordan du skal tjene penger i en forretningsplan. Planen skal gi deg oversikt over hva bedriften skal gjøre. Det er en slags styringsplan som forklarer hvordan planene dine skal gjennomføres. Den viser også hvordan du skal få finansiering, hva du skal bruke penger på, hvordan du skal drive bedriften din og hvem som er involvert i driften. 

Les mer om hvordan du kan lage en forretningsplan for aksjeselskapet ditt. 

Budsjett og regnskap – hvordan henger det sammen? 

Driver du en bedrift, vil ikke begrepene budsjett og regnskap være fjernt for deg. Mest sannsynlig burde du lage og føre begge deler. Det er ikke pålagt at du har et budsjett for bedriften din, men tjener du over 50 000 kroner i løpet av et år må du føre regnskap. 

Budsjettet er den planen du setter opp i forkant av hva du forventer å ha av inntekter og kostnader. Et regnskap, på den andre siden, er der du fører inn de faktiske inntektene og utgiftene du har hatt. Budsjettet er derfor en plan, mens regnskapet er beviset.

Tallene du fører inn i regnskapet kan brukes som grunnlag når du skal sette opp eller endre et budsjett. Det er de reelle tallene du har å forholde deg til. 

Er det store avvik mellom budsjett og regnskap burde du ta en gjennomgang av prioriteringer, mål, inntekter og kostnader. Da kan det tenkes du enten bør justere budsjettet, eller at du bruker mer penger enn du egentlig har råd til å gjøre.

Få oversikt over inntekter og kostnader

Noe av det første du må gjøre når du skal sette opp et budsjett er å få en oversikt over hva du trenger til bedriften din. Se på hvilke kostnader det har og hvordan og hva du vil få i inntekt. I oppstartsfasen til en bedrift vil du kanskje ha lavere inntekt og høyere kostnader. 

Da bør du også ha en plan for hvordan du skal betale ned de ekstra kostnadene du har på utgifter denne måneden. Hvis ikke er det fort gjort at det kan gå litt over stokk og stein. 

Det kan være vanskelig å ha fullstendig oversikt over inntekter i oppstarten av en bedrift eller når du er i vekst. Dette er fordi hver måned kan være forskjellig. Har du en stabil inntekt i bedriften din vil det være lettere å sette opp budsjett.

Det kan være lurt å ha et budsjett som tar høyde for enten lavere inntekter eller uventede kostnader. Er budsjettet lagt opp til at du skal bruke opp alt du tjener, må du være forberedt på at du kan gå i underskudd den måneden. Du bør også ha en plan for hvordan du da skal få betalt ut regninger, lønn og lignende. Derfor er det også viktig å ha kontroll på likviditeten til bedriften din. Da kan du fortsatt ha penger til å betale for slik selv om bedriften ikke har tjent penger i en periode. 

Budsjett for meg som privatperson 

Å sette opp et budsjett privat fungerer i bunn og grunn på lik linje som ved en bedrift, men mest sannsynlig har du færre faktorer å ta hensyn til. For eksempel å måtte nå salgsmål eller oppnå en viss inntekt.

Hvis du setter opp et husholdningsbudsjett så har du kanskje en fast sum i måneden å bruke. Deretter fordeler du det på det du tenker å kjøpe etter en periode på en uke, en måned eller det som passer best for deg. Poenget med et budsjett er ikke å lage det mest mulig avansert. 

Et budsjett skal være en plan for inntekt og kostnader. Da har du en oversikt i forkant før du bruker pengene. Oppsettet på et budsjett privat kan derfor være veldig enkelt.

Du kan også ha flere budsjett for pengene dine. Si du tjener 25 000 kroner etter skatt i måneden. Da kan du sette opp i et budsjett at du ønsker å bruke 15 000 kroner på å betale ned ting som huslån eller husleie, bil og andre faste utgifter. Du kan sette opp 5000 kroner til mat og de resterende 5000 til en buffer eller sparing. Dette er en enkel form for budsjettering, men gir deg oversikt over pengene dine. 

Selv om det ikke er noe overordnet mal for hvordan du setter opp et budsjett, trenger det ikke være komplisert. Enkelt forklart skal du sette opp en oversikt over penger du forventer skal inn og ut av konto over en viss periode. Du bør helst ha med en liten buffer for uventede kostnader. Da er du på god vei til å få bedre oversikt over økonomien til bedriften din eller privat.