Hvis et pengekrav ikke blir betalt vil du først få purringer før den blir videresendt til et inkassoselskap. Hvis ikke inkassoselskapet lykkes med å få laget en avtale eller motta betaling, vil neste steget være å kreve pengene gjennom rettslig inkasso hos Namsmannen.
Namsmannen er det organet vi tyr til når rettmessige krav uteblir. Er du den som skylder penger, blir situasjonen straks mer alvorlig når Namsmannen involveres.
En namsmann sin oppgave er å sikre at lovlige pengekrav blir betalt. I de største byene i landet finnes det egne namsfogder som utfører denne jobben. På mindre steder i landet er det politiet som utfører disse oppgavene.
Hva skjer hvis namsmannen blir involvert?
Går en inkassosak så langt at en namsmann blir involvert vil det kunne føre til store konsekvenser. Pengekravet sendes til Namsmannen med en begjæring om utlegg, det vil si en søknad om sikkerhet for det utbetalte kravet. Blir begjæringen godtatt, skal skyldneren bli varslet og vil få en frist på 14 dager til å respondere på kravet. Skyldner vil også motta en liste over hva konsekvensene ved utelatt betaling vil være.
En namsmann har tilgang til en rekke opplysninger, og skal gå gjennom skyldnerens bankkonto, større eiendeler som bolig og bil, aksjer og lønnsinntekt eller trygd.
En vanlig konsekvens av å ikke ha betalt kravet fra Namsmannen vil være å få et trekk i lønn eller trygd. Det vil være en nedbetalingsplan slik at kravet blir betalt. Dette vil naturligvis variere etter hvor stort kravet er.
I 2016 var det over 350 000 saker som havnet hos Namsmannen.
Ønsker du som privatperson eller bedrift og unngå at fakturaer havner til inkasso eller namsmannen? Sørg for å ha ha en plan for hvordan du skal betale utgiftene dine, og ikke handle over evne. Har du mulighet for å spare opp en buffer vil det også være nyttig hvis det skulle dukke opp uventede utgifter.