Ifølge aksjeloven er alle aksjeselskap pliktig til å ha en aksjeeierbok. En aksjeeierbok inneholder opplysninger om hvem som har eierskap i et aksjeselskap (AS). Alle aksjonærer skal være registrert med hvor mange aksjer de eier, og nummeret på aksjene.
Har selskapet flere aksjeklasser skal dette også stå oppført, aksjeklasser vil så å dele aksjer inn i A-aksjer og B-aksjer, hvor A-aksjene har mer rettigheter enn B-aksjene.
Aksjeeierboken skal oppbevares av selskapet på en sikker måte, og det derfor vanlig å ha aksjeeierboken elektronisk.
Hva skal en aksjeeierbok inneholde?
En aksjeeierbok skal inneholde antall aksjer og hvem som eier hvilke aksjer. Aksjeloven inneholder ingen store krav, men skal føres på en betryggende måte. Opplysningene kan lagres digitalt, og trenger ikke være fysisk skrevet ned i en bok. Et aksjeselskap kan føre en aksjeeierbok selv, eller overlate det til for eksempel banken. Alle aksjonærer skal stå oppført alfabetisk med navn eller bedriftsnavn, adresse og fødselsdato eller organisasjonsnummer. Opplysningene skal holdes oppdatert hos både selskapet og i offentlige registrert dersom aksjer bytter eier.
Hvem har tilgang på aksjeeierboken?
Alle har rett på innsyn i aksjeeierboken til alle selskaper. Dette er av hensyn til offentligheten og kreditorer. Den som søker innsyn i aksjeeierboken trenger ikke begrunne hvorfor de ønsker å se opplysningene. Aksjeeierboken skal også være tilgjengelig på generalforsamling for alle aksjonærer.
Hvem har ansvaret for aksjeeierboken?
Det er styret som har ansvaret for at aksjeeierboken føres riktig. Aksjeeierboken skal opprettes umiddelbart etter stiftelsen av selskapet, og skal være oppdatert frem til selskapet oppløses. Det er også et krav om at aksjeeierboken skal lagres i 10 år etter oppløsning av bedriften.