Makroøkonomi er et begrep som brukes i samfunnsøkonomien, og tar for seg de større aspektene som prisnivå, inflasjon, bruttonasjonalprodukt (BNP) og lignende.
Makroøkonomi tar for seg økonomi og økonomiske sammenhenger på nasjonalt og internasjonalt nivå. Det ser på alt fra økonomisk vekst i boligmarkedet og brutto nasjonalprodukt, til arbeidsledighet, renter, og internasjonal handel.
Når vi snakker om hvordan økonomien går i Norge, så snakker vi om økonomien på et makronivå. Økonomi på makronivå er ofte diskutert i politikken. Valgkamper og politiske diskusjoner handler ofte om for eksempel arbeidsledighet og sysselsetting, skatt og renter, befolkningsvekst og eldreomsorg. Alle disse eksemplene handler om makroøkonomien og den økonomiske tilstanden i Norge.
I Norge skal sentralbanken Norges Bank sikre prisstabilitet og finansiell stabilitet. Norges Bank forvalter også Statens pensjonsfond utland og setter renten vi opererer med i Norge. Dette er også et klassisk eksempel på økonomi som går under makronivå.
Forskjellen mellom makroøkonomi og mikroøkonomi
Økonomien vår kan deles inn i makroøkonomi og mikroøkonomi. Mens makroøkonomi tar for seg de store overordnede aspektene, tar mikroøkonomi for seg økonomi på foretaksnivå eller individnivå. Mikroøkonomi kan for eksempel også gjelde for etterspørsel av en type tjeneste eller vare.
Tradisjonalt er mikroøkonomisk teori bygd på individets preferanser og nyttemaskinering og bedrifter sin profittmakismering. Makroøkonomisk økonomi, har tradisjonelt bestått av teorier om konsum og produksjon på makronivå. I nyere tid har skillene mellom makroøkonomi og mikroøkonomi blitt mindre klare.
Økonomiske teorier
I økonomien skiller man vanligvis mellom to hovedteorier og to retninger. Ene er Keynesiansk økonomi, som fokuserer på etterspørsel,og bruker det til å forklare arbeidsledighet og næringssyklus.
Den andre teorien er nyklassisk økonomi eller tilbudsside, som fokuserer på tilbud og prisen for penger etter tilbud og forespørsel. De to ulike retningene står ikke i motsetning til hverandre, men som regel legges det vekt på den ene eller den andre som teoretisk grunnlag for andre skoler og teorier.