Dersom en bedrift markedsfører seg og fremstiller seg selv som mer bærekraftig enn de er, kalles dette grønnvasking.
Grønnvasking er et uttrykk som brukes om bedrifter og produkter som fremmer og fremstiller miljøfordeler som ikke stemmer.
Dette er et økende fenomen grunnet økende oppmerksomhet på klima og miljø og fokus på bærekraft. I stedet for å faktisk gjøre seg mer grønn, er det noen som utnytter en mulighet til å treffe et publikum med miljø og klima i fokus.
Markedsføring av grønn virksomhet
Grønnvasking er et bevisst forsøk på å gi et falskt inntrykk av bedriften eller produktet, og er ikke det samme som å markedsføre seg som grønn. Kan bedriften dokumentere at de jobber miljøbevisst og produserer klimavennlige varer, så er det selvsagt noe som både er en viktig del av bedriften og noe de bør markedsføre.
Det er derfor helt innafor å markedsføre seg som grønn og bærekraftig, dersom bedriften er det. Problemet er de som utgir seg for å være noe annet enn det de er.
Eksempler på grønnvasking
Det finnes mange store kleskjeder i verden som selger klær i lavpriskategorien og går under fast fashion.
Disse kleskjedene kan ofte ha noen mer eksklusive kolleksjoner som skal være mer bærekraftige og av bedre kvalitet. Selv om de har disse kolleksjonene, blir ikke kleskjedene grønnere. For stort fokus og markedsføring av de mer bærekraftige kolleksjonene har fått kritikk for å være en grønnvasking av bedriften.
Et annet eksempel er at fastfood-kjeder markedsfører seg som bærekraftige for å skifte ut plastsugerør til pappsugerør. Emballasjeforordningen, tidligere EUs direktiv om emballasje og emballasjeavfall, kom med et forbud mot engangsemballasje av plast i 2021. Bedrifter er dermed pålagt å bytte ut plastsugerør.
Å bytte ut plastsugerøret, har dermed ingenting å gjøre med bedriften sine egne bærekraftstiltak og vil heller ikke veie opp for det totale klimaavtrykket med annen engangsemballasje og salg av for eksempel kjøtt.