Giro stammer fra det latinske ordet gyrus og betyr omløp eller overføring. Giro er rett og slett overføring av penger fra en konto til en annen. Kontoene trenger ikke være i samme bank.
Vi kan også bruke giro når vi snakker om en betaling, i dagligtalen er det ikke uvanlig å si man har mottatt en giro i stedet for å bruke ordet faktura. Dette kan også kalles for en giroblankett. Når du mottar en giro er det fordi det som regel er en avtale om betaling som står bak. Et eksempel på giro er når du skal betale en faktura.
Som regel involverer det bruk av bankkonto, men girotjenesten gjør at du kan betale uten å bruke bankkonto og betalingsmottaker. For eksempel betaling i skranke i bank eller per post. Dette begynner å bli en mer utdatert måte å betale for seg, og ofte skjer gireringer elektronisk. Gireringer betyr å foreta en overføring.
Hva slags type giro finnes det?
Du har kanskje hørt om bankgiro og postgiro? Det var de to girosystemene Norge opererte med frem til 1996, da ble postgiro underlagt bankgiro. I 1995 ble også AvtaleGiro tilgjengelig på det norske markedet.
AvtaleGiro er ofte brukt på faste utgifter, slik at du slipper å betale samme faktura måned etter måned. Det gjør at du kan avtale faste trekk på gjentakende kostnader, for eksempel på mobilregningen din. En avtalegiro vil dukke opp i banken din som regel syv dager før forfallsdato. Hvis du ønsker kan du da sette datoen for eksempel frem i tid, hvis du vil betale den før. Lar du den stå vil regningen bli betalt på forfallsdato.