Diett handler i denne sammenhengen ikke om å være på slankern – diettpenger er en form for kompensasjon for matutgifter som en person har hatt i forbindelse med reise.
Det som definerer diett er at vedkommende som skal kompenseres får en flat sum penger til utgiftene, og ikke kompensasjon basert på faktiske utgifter.
Hvilke satser for diettpenger finnes det?
For å gjøre det enkelt velger noen bedrifter å følge statens egne satser for diett. Ansatte i en bedrift har krav på diett når de reiser, men graden av kompensasjon varierer basert på lengden på reisen, og om den var innenlands eller utenlands.
Det er ulike satser på hva som er statens satser og hva som er skattefritt. Mange bedrifter har derfor gått over til å benytte skattefrie satser fordi det er det som kan utbetales skattefritt. All diett må rapporteres i a-melding og skal det utbetales mer enn det skattefrie beløpet, må den ansatte skatte av det.
Reisen må i all hovedsak være lengre enn 15 kilometer for at vedkommende skal ha krav på diettpenger.
Matutgifter under korte reiser på under et døgn kompenseres skattefritt til den ansatte, og siden den ansatte får en flat sum basert på statens satser, kan de selv velge hvor mye av pengene de ønsker å bruke.
Hva med enkeltpersonforetak?
Diettpenger er forbeholdt ansatte, det vil si at innehavere av enkeltpersonforetak ikke kan få diettpenger, bare dekket kostnader etter kvitteringer. Slik fungerer diett i enkeltpersonforetak.
ENK kan altså ikke bruke satsene fra staten, men kan likevel få fradrag for noen kostnader knyttet til kost og losji. Det må bokføres i regnskapet. Slik gjør du det.