SWIFT, eller SWIFT-kode, er en kode som brukes for å identifisere en bank. Det fungerer omtrent som en adresse. Du trenger en SWIFT-kode når du skal betale noe til utlandet.
SWIFT står for Society of Worldwide Interbanking Financial Telecommunications. Et annet begrep er BIC-kode, som står for Bank Identifier Code. Det er en kode for bankidentifikasjon.
Slik bruker du SWIFT-koden
Du trenger SWIFT-koden når du skal overføre eller motta penger til utlandet. Hvis du skal sende penger, må du ta kontakt med kunden din eller banken deres for å få koden. Skal du motta penger for noe du har solgt, må du få SWIFT-koden fra banken din og gi den videre til den som skal betale til deg.
Du kan også søke etter den aktuelle SWIFT-koden på swift.com.
Ulike nettbanker kan ha litt ulike løsninger for betalinger til utlandet, men felles er at du legger inn informasjon om utenlandsbetalingen slik at du får opp riktig bank og riktig konto. SWIFT-koden er én av tingene du må legge til.
Slik er koden bygget opp
SWIFT-koden er satt sammen av enten åtte eller elleve bokstaver og tall, der de første seks alltid er bokstaver. Dette betyr tegnene:
- De fire første bokstavene er unike for banken
- De to neste forteller hvilket land banken hører til (for eksempel NO for Norge)
- De to tegnene etter det forteller hvor banken er geografisk (kan være bokstaver eller tall)
- De tre siste tegnene er valgfrie, og er avdelingskoden eller kontorkoden (kan være bokstaver og/eller tall)
Forskjellen på SWIFT og IBAN
Mens SWIFT identifiserer hele banken, er IBAN (International Bank Account Number) den internasjonale standarden for bankkontonummer. Du trenger også IBAN når du skal overføre penger over landegrensene.
Banken din kan hjelpe deg med å finne IBAN-nummeret du trenger.